Christopher duFossé: Krenkelsen, (La Diffarmation), oversettelse: Thomas Lundbo, Cappelen 2006 237 s.
Vi befinner oss i en småby i Loiredalen. Livet lunter av gårde med alle sine små og litt større trivialiteter. Bokens jeg-person er en 39-årig akademiker som har fått permisjon for å sitte hjemme og skrive en oppgave.
Hun presenterer oss først for tankene sine, og lar dagene gå mens hun beskriver sitt liv og steder hun bor. Det blir som en form for eksistensialistsik fortelling. Hun forsøker å skrive på avhandlingen sin men da handlingen starter er hun kommet i en fase hvor det står stille. Familien har noen småproblemer med sin tenåringssønn og mannen hennes, en eiendomsmegler, opplever økende problemer på jobben.
Boken starter i det tilsynelatende lune hjørnet. Det skjer lite helt i starten. Men sakte aksellerer det, nesten umerkelig drives handlingen mot et klimaks av dramatisk format. Som leser bindes vi gradvis til økende grad til teksten, først i den nesten ‘gi-faen-i-det-meningsløse-livet’ tonen.
Boken har noen små ingredienser av hans forrige bok, Etter siste time. Men dette er på langt nær noen kriminalroman. Det fengslende ved boken er hvordan forfatteren tar tak i oss med sin skildring av de tilsynelatende trivielle, små problemene helt i starten og så driver intensiteten opp i et økende crescendo. Men selv der dramatikken har slått til, begrenser han sin form. Vi undres hele veien over hvordan det hele egentlig lå an. Egentlig er det ikke noen forklaring, boken munner ut i et slags åpent rom og overlater til leseren og sitte der med sin undring.
