Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen: Et Norge i krig, Cappelen 2006 156 s.
Det finnes måter å ufarliggjøre bøker som dette på. Kringkastingssjef Bernander forsøkte på én ting da han stoppet programmet som denne boka er bygget over. Resultat: han bredde bare veien for kommende og større interesse for denne boka og et stort opplag.
En annen ting er å gjøre som forlaget, kalle det ‘ekstrem svart humor på sitt beste’.
For dette kan heller ikke ufarliggjøres ved å bli kalt ‘ekstrem svart humor på sitt beste.’ Faktisk er det hverken humoristisk eller svart – i denne betydningen. Avsnittet om norske forfatteres Hitler-hyllest før krigen eller hvordan Aftenposten var i heftig og kjærlig klinsj med propagandaminister Goebbels i 1935 er svart – hvis man ser ideologisk på det – men er en bitter kjennsgjerning i nyere norsk historie.
Like bitter som at når Norge neste gang var i krig var det med en kristen statsminister ved roret.
Vi liker helst ikke å bli minnet om det. Det er dessverre blodig og illeluktende, likesom Belgias grove overgrep mot Kongo er det.
Programmet Norge i krig gikk daglig på NRK fra 31. august til 22. desember 2004. Kringkastingssjef Bernander gjorde noe som umiddelbart økte interessen for hva herrene Kristopher Schau, Morten Ståle Nilsen og Øystein Karlsen hadde å berette.
Resultatet foreligger nå i en enkel kortfattet bok som er lett å komme gjennom, men vond å lese. Mye av det som tas opp er ting fra en illeluktende og syk verden, ting som på ingen måte tilhører de stolteste sidene ved vår sivilisasjon.
En kan trøste seg med at når verden er så gal må man møte den med svart humor. Men verden kan slettes ikke ufarliggjøres ved å trøste seg med at ‘verden er stand-up’ når vi konfronteres med de mest absurde sidene av den.
Selv om vi gjerne skulle ønske oss det. Av og til.
