Prokofiev: Krig og Fred
Prokina, Borodina, Kirov-teatrets ensemble, kor og orkester dir.: Gergiev
(Philips CD)
Innspillingen av Prokofievs opera Krig og Fred er den første som er gjort med et topp-ensemble og profesjonelle solister. Den er også den første innspillingen av operaen i sin helhet.
Operaen bygger på Tolstojs store episke verk, og ble påbegynt i begynnelsen av førtiårene, i den epoken som deres historie benevner som den store fedrelandskrigen.
Dette dramatiske sujettet holdt komponisten beskjeftiget i mer enn ti år, helt fram til hans død og det eksisterer forskjellige versjoner av den. Denne utgaven er på nærmere fem timer.
Det er wagnerske dimensjoner over stoffet, og det kan til tider mer likne et oratorium skrevet for fedrelandets sak. Personene drukner i sterke korpartier hvor vi får mistanke om at Prokofieff mer skrev for nasjonalfølelsens del enn for de musikalske kvalitetene. Napoleon og russiske generaler fører oss med krutt og kanoner inn i krigshandlingene. Den enkle kjærlighetsshistorien som startet i første scene, drukner i drønnet av tordenen fra artilleriet.
Det er vanskelig å bedømme et slikt mammutverk på stående fot. Man trenger avstand. Den tidligere tyske produksjonen fra 60-årene med jugoslaviske sangere tåler ingen sammenlikning og kan heller ikke tjene som introduksjon til Kirov-utgaven. Viktige deler av Prokofieffs verk er her fjernet for å få den utgitt i en LP-boks – de heftigste korpartiene inkludert.
Uten disse partiene og det nasjonalepiske elementet, blir operaen en ganske annen. Det går klart fram når kor og orkester for fulle fortissimi oppfordrer det russiske folk til kamp mot inntrengerne: utlendinger med våpen i hånd vil bli druknet av det store og heltemodige russiske folket! En tekst som ikke finnes hos Tolstoj, men som Prokofieff tidsriktig la inn. Den gang Napoleon, nå Hitler.
Det er ensemblets mest fremstående krefter med Yelena Prokina og Olga Borodina i spissen som medvirker på dette opptaket, som er et forrestillingsopptak fra 1991. Valery Gergiev har en sikker hånd over det musikalske.
Operaen må bedømmes ut fra de historiske forholdene den ble skrevet under. Prokofieffs musikk tar lang tid å bli fortrolig med når den kommer i slike voldsomme porsjoner og med et så stort anslag.
