Det er ikke så veldig mange år siden jeg hørte Håkon Lie – da godt over hundre – tordne retorisk som bare han kan i Samfunnssalen: Hvor f… grenser Afganistan til Norge?
Det samme spørsmålet har en god del av oss stilt i innpå tyve år. Hva gjør vi i Afganistan? Involvert i en krig mot en fattig befolkning?
Carsten Jensen og Anders Sømme Hammer: Krigen som aldri tar slutt. Press forlag 2016, 335 s.
Og når vi – og USA samt Sverige og resten av NATO-alliansen – har vært der i over femten år, hva er resultatet? Er det blitt fred? Har Afganistan sikret seg et stabilt demokrati? Er det slutt på korrupsjon? Kan flyktningestrømmen avta? Kan alle gå på skole?
Forfatterne gir med denne boka innsyn i dagens Afganistan, de siste reisene de tok er fra i år. Dermed svares det mer eller mindre direkte på de spørsmålene vi stiller. Og vi kan med Håkon Lie istemme: Hva hadde vi i Afganistan å gjøre. Nå når alt synes mislykket, og bistandsmilliardene sløst vekk, ja, mer enn det, når vondt er blitt verre?
Fofatterne har med et par års mellomrom reist over hele landet og besøkt krigssoner som mer fredelige. Det inntrykket de får er at på disse årene har tilstanden forverret seg, blitt nesten inntil det kaotiske. Afganistan er i dag et land som preges av frykt, frykten for å bli tilfeldig drept.
Det verste påpeker de er at det regimet Vesten har forsøkt å bygge opp med edle målsetninger som frie demokratiske valg,, kvinnefrigjøring og slutt på krigen, er fjernere enn noensinne. Problemene består ifølge dem i første rekke i et regime om er gjennomkorrupt og består av tidlligere og nåværende krigsherrer. De peker på at Taliban faktisk har gitt folket det de ønsker der de regjerer: fred og ingen mer krig. Men tales det for kontakt eller samtaler med med Taliban er USA der med en gang og internerer folk på Guantanemo.
Det er rystende og opprørende lesning. Det er viktig å få med seg i tider som dette. Nå som Norge i praksis nedlegger Forsvaret for å skaffe seg langtrekkende jagerbombefly spesialdesignet for krigføring i fjerne land – som Afganistan.
Det er verdt å å merke seg dette nå som USA, den vestlige verden og Norge er på full fart inn i neste katastrofe i Syria.
