En skulle tro at krigsårene i seg selv ga grobunn for spennende fortellinger. Men her har vi altså en krim-bok med handling fra krigen. Ikke mindre. Men det er snedig gjort!
Roar Ræstad: Ravnens time Vigmostad & Bjørke forlag 2018, 412 s.
Det er 1943. Norge er okkupert. I Trondheim blir liket av en norsk kvinne og en tysk soldat funnet. Statspolitibetjent Navarseth begynner å etterforske drapene.
I dette må han balansere først og fremst av hensynet til okkupantmakten, tyske Gestapo og tysk kriminalpoliti. Men ikke bare dette: også til landets eget politi er det til tider en hårfin balansegang. Til overmål er Navarseth hemmelig agent for motstandsbevegelsen. Også her må han trå forsiktig for innen motstandsbevegelsen er det også forskjellige interesser og ikke minst grupperinger. I tillegg det faktum at motstandsbevegelsen i Trondheim delvis er spist opp av infiltratører og agenter.
Boka startet med et tilsynelatende overfall på Navarseth fra kommunister i Trondheim. I handlingens gang opplever vi hvordan alle disse lryssende interessene og den nærmest umulige balansegangen Navarseth må ta, er det som driver handlingen framover og gjør dette til en spennende fortelling. Selv med utgangspunkt i mord og en krimhistorie, er det her nerven er. På toppen av alt blander Rinnan og hans bande seg inn i handlingen.
Det kan synes mye og det kan bli mange tråder å følge men jeg synes forfatteren greier fint å dramatisere dette uten helt å miste grepet. Det er faktisk i denne balansegangen med mange hensyn å ta at boka har styrke!
Joda, så absolutt!