Dolores Redondo: Den usynlige vokteren. Cappelen-Damm 2014 425 s.
Denne krimboka har solgt stort i Spania og mottatt store hyllester fra internasjonale kritikere, også her hjemme. Det dreier seg om en seriemorder i en mindre by i Baskerland. Men handlingen går også fort over til hovedpersonen kriminalinspektør Amaia Salazars egen familie.
Jeg må være ærlig nok til å si at trenden med mystisk-magiske spenningsbøker som virkelig tok av med Dan Brown og Da Vinci-koden har opptatt særlig sør-europeiske forfattere sterkt. På tross av høye opplagstall har mange av dem vært ulidelig håpløse og ikke til å komme i gjennom. Det var derfor med mye skepsis jeg i sin tid tok fatt på denne boka.
Mine forutanelser slo til. Ganske raskt fører Redondo inn sine demoner både i form av unaturlige magiske skikkelser hentet fra folke(over)troen som fra de indre mareritt hos kriminalinspektøren selv. Det gjorde at allergien min slo ut og jeg inntil videre la boka fra meg og det er først nå jeg har maktet å lese den gjennom.
Og bare for å ha sagt det: til å tilhøre denne sjangeren er det en av de bedre bøkene i så måte. De mystisk-magiske tingene er dempet og inntar ikke så dominerende rolle at det gjør hele handlingsforløpet usannsynlig. Men noen Dan Brown er det såvisst ikke. Derimot er selve krimhistorien ikke usannsynlig og den er godt komponert. Dessuten får du med deg endel baskisk overtro og myter og noe av det kan såvisst være interessant og tankevekkende.
