Linwood Barclay: Ulykken, Vega forlag 2013, 477 s.
Krisetid. Nedgangstider. Konkurser. De siste årenes tilstand i Nord-Amerika er det underliggende element i denne krimfortellingen. Det er ikke lystelige tider. Arbeidsplasser fyker over ende. Boliger tvangsselges fordi folk ikke lenger har råd til avdragene på lån. Tragedier oppstår i mange familier.
Hovedpersonen i denne fortellingen er en bygningsarbeider. Han driver et lite firma med to-tre ansatte. Vi er i en småby på østkysten. Folk har det besværlig og arbeidsoppdragene står ikke i kø.
Forfatteren får flettet inn mange poenger i denne historien. Den inneholder også en fin og varm skildring av forholdet mellom far og åtte-årige datter. Mot slutten blir krimfortellingen mer og mer handlingsorientert og har et spenningsnivå som gjør at du knapt kan legge den fra deg. Men før dette er vi innom mye av livet til bygningsarbeideren og hans betraktninger over folks levemåte. Den vestlige (amerikanske) drømmen med sløseri og overflod får velrettede spark og stundom måtte jeg bare gispe av bygningsarbeiderens tanker om overklassen og det han opplever av uhyrlig klassetenking i sine nærmeste omgivelser. Å finne slikt i krimbøker av i dag er oppsiktsvekkende, det tilhører faktisk en langt annen tid, mer i stil med 30-tallets sosialrealisme. Men uansett, velkommen skal det være!
Noen familer, ledet an av enkelte husmødre, mener å ha funnet en smart måte å øke inntektene på i trange tider. Men dette bærer riktig galt av sted, særlig når det viser seg at mafiaen er involvert. Uforklarlige mord ryster småbysamfunnet. Cirka halvveis i boka blir det riktig fres over handingen og fra da av slukes den som varmt hvetebrød.
Siste del er grandios, action og handling for den som måtte ha savnet det.
Krimforfattere søker tydeligvis nye veier (Barclay er fra Canada). Det er ikke dumt å låne litt av 30-tallets klassikere.
En krimbok med våre varmeste anbefalinger!
|