Kristina Ohlsson: Papirgutten. Gyldendal 2014, 491 s.
Den så å si uløselige konflikten mellom palestinere og israelere danner bærebjelken i denne krimfortellingen. Hevn for blodige ugjerninger er det som driver handlingen. Handlingsrommet er vinter-Stockholm hvor en rekke uforklarlige mord av barn i en jødisk forsamling danner opptakten til det som skjer.
Kristina Ohlsson har skrevet en spennende krim-fortelling. Den har driv og intrigen er først og fremst svært intelligent og godt tenkt ut. Historien har to kvinnelige helter, i den grad man kan kalle dem det. Begge er ansatt i politiet og den ene har sterke personlige bånd knyttet til en Mossad-agent som opererer i kulissene.
Det er ingen historie med en lykkelig slutt, bare for å ha det klart. Kristina Ohlsson lar de personlige tragediene i konflikten Palestina-Israel farge denne fortellingen i det som skjer i Stockholm. Alt som senere skjer har bakgrunn i en forferdelig og unødvendig tragedie.
Hun skriver om det som skjer i Midt-Østen uten sjablonger og svart-hvitt karakteristikker. Om det er noen svarte får i handlingen kommer i hvert fall ikke den israelske etteretningstjenesten Mossad ut som engler.
Forfatteren har en unik bakgrunn som sikkerhetsekspert og tidligere ansatt i kontraspionasjen til OSSE – Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Hennes bakgrunn og fagkunnskap gjør utvilsomt fortellingen mer levende og fargerik.
Ohlsson:
Englevaktene (2012)
