Sissel-Jo Gazan: Svalens graf, Vigmostad & Bjørke 2014 531 s.
Sissel-Jo Gazan er åpenbart litt tilbakelent i denne krimhistoria som har legemiddelindustriens falske etikk – og forbrytelser – som utgangspunkt. Dette er noe det i og for seg ikke behøver å skrives fiction om – for fantasien må tåle sterk konkurranse med alle de virkelighetens historier og tragedier vi gjennom årene er blitt kjente med.
Vi konfrontreres med profittbegjær kontra helse. Sissel-Jo Gazan skal ha ros for at hun velger å være betydelig avdempet og ikke-moraliserende, utenom på bokas siste sider hvor hun lager en klassisk krim-avslutning nærmest i modernisert Agataha Chistie-stil. Dette står seg, for store deler av denne fortellingen fletter inn familieoppvekst og de mentale skader og sår som kan oppstå. Og som et lag over dette igjen: ønsket om et godt liv med den man er glad i, på tross av egne feil, karrierehensyn og miserer.
Derfor kan du i lange drag lese denne boka som noe langt annet enn en krim-historie hvor spenningen ofte kan ta pusten fra deg. Her er intet slagsmål og knapt et skytevåpen, og en nese renner bare litt en gang. Med en slik setting fortjener forfatteren sterk ros. Hun er selv biolog og kjenner både miljø og vitenskap så godt at det blir levende det hun skriver om.
Jeg må si at jeg et sted falt for et tankevekkende resonnement om at det er av feilene vi opplever framskritt. Det gjelder vitenskap som å finne nye vaksiner. Og det gjelder ikke minst livet selv.
Joda!
