Beate Muri: Kristiania for 100 år siden, Foto: Anders Beer Wilse, Schibsted, 2005, 157 sider
I forbindelse med 100-år jubileet for unionsoppløsningen er det i år kommet ut en rekke bøker om hendelsene i 1905 og årene før, Beate Muris bok Kristiania for hundre år siden føyer seg inn som et interessant bidrag i denne rekke. Gjennom Andreas Beer Wilses linse får vi se hvordan byen så ut i årene mellom 1900 og 1910.
Andreas Beer Wilse ble født i Flekkefjord i 1865 og vokste opp i Kragerø. I en periode jobbet han med å legge jernbanen på prærien i USA, her lærte han å bruke et fotografiapparat. Vel tilbake i Norge la denne kunnskapen grunnlaget for hans nye levebrød. Han ble en anerkjent fotograf og bildene hans har fremdeles interesseverdi i dag. Ikke minst fordi han fotograferte folk fra alle sosiale lag i denne viktige brytningstiden. I Kristiania for hundre år siden er det tatt med bilde av den første heisningen av det rene norske flagget på Slottet, illuminasjonen av Stortinget til kongeinntoget, kongen og kronprinsen, edsavleggelsen og statsminister Michelsen. Like stor plass er gitt til hverdagslige hendelser og lavere klasser. Her er arbeidende damer som leverer barnene i krybben, en vanlig dag på kontoret, industriarbeidere og avisgutter. Beate Muri har skrevet en fyldig og lærerik tekst som følger bildene.
Gatebildene fra Kristiania sentrum viser at mange av bygningene står uforandret den dag i dag. Det er interessant å se hvor forskjellig helhetsinntrykket allikevel er. På et bilde av en av Hans Rasmus Astrups stuer går det tydelig frem hvordan interiøridealet har endret seg. Her er det ikke spart på møbler, plysj eller krystall. Menneskene ser også overraskende forskjellige ut og det er ikke bare i klesveien. Noen fritidssysler har ikke endret seg stort, her er bilder av folk i båt på Oslofjorden, to kvinner på kjelke i Korketrekkeren og byens befolkning på skøyter på Tullinløkka. To bilder jeg smilte godt av var et av en gjeng små avisgutter som deler en pipe og en sigarettsneip og et av den ènøyde Fiskekongen med en ”kollega” under armen.
Jeg hadde spesielt moro av å lese om vannklosettets inntog i Kristiania. I første omgang var byen tidelig ute og det første vannklosettet kom allerede før 1860, men da det viste seg at systemet forurenset fjorden ble det forbudt. Ikke før i 1899 ble det gitt dispensasjon fra forbudet, da til Grand Hotel med klausul om eget renseanlegg. Så sent som i 1901 var det bare 18 WC’er i Oslo mot ca. 5000 i København. I 1956 var det fremdeles 3000 Oslogårder som ikke hadde WC. Vannklosettets forløper var ”klaskedassen” et system med nedfallsjakt over flere etasjer, et ikke helt luktfritt opplegg som ble spesielt plagsomt i ”vårløsningen”.
Kristiania for hundre år siden er virkelig fornøyelig lesning, kunnskapsfull, lærerik og morsom.
