Geirr Tveitt: Klavermusikk
Femti Folketonar Frao Hardanger op. 50,
Tolv tvorøystes inventionar op. 2 mv.,
Håvard Gimse – klaver (Naxos 8.554258-59N)
Det spørs om ikke denne CD’en kommer til å stå for en av de viktigste utgivelsene av norsk musikk dette året.
Naxos presenterte dobbelt-CD’en akkurat på sekundet til pressekonferansen med plateselskapsstifter Klaus Heymann og feiringen av 10-årsjubileet i Oslo forleden. Håvard Gimse ga også noen smakebiter fra CD’en, men det er først når du begynner å lytte til denne musikken fullt ut at du forstår hvilken stor skatt som Geirr Tveitts tonekunst representerer.
Den norskeste av alle norske kunne vi gjerne kalt Hardanger-komponisten. Han var en særling i vårt komponist-miljø, omstridt av mange grunner og skrev i et musikalsk språk som ingen annen, inspirert både av folkemusikken som av eldre tiders modale tonearter. Som inspirasjon for hans komposisjoner ligger det han oppfatter som ‘det norske’, men det er sitt eget tonespråk han uttrykker i det ufattelige antall komposisjoner han må ha skrevet.
De fleste kjenner visesangen ‘Vi skal ikkje sova burt sumarnatti’. Han har også stått for operaen Jeppe på Bierget som var en av DNO’s store suksesser på sytti-tallet.
Utover det er han først og fremst kjent for sine orkestersuiter som bygger på hans Femti Folketonar Frao Hardanger. Her får vi disse musikkstykkene i originalform for klaver, halvannen CD med det kanskje mest uttrykksfulle han skrev. Hvorvidt det er transkripsjoner av eksisterende folkemusikk, eller toner Tveitt selv har komponert inspirert av folkemusikk, er et diskusjonsspørsmål. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Stykkene er svært fascinerende, og det er spennende å møte denne musikken i sin helhet.
Bare titlene på noen av stykkene, gir oss en følelse av hva det dreier seg om: Noko té øl!, Storskrytarstevsongen, Syrgjeleng song um ein tom brednevinsdunk og Å, naoe meg no fø mi tusta. Undertegnede er ikke så språkmektig i Hardanger-dialekten at jeg må innrømme at jeg hadde god hjelp av den engelske oversettelsen for å forstå hva det hele dreiet seg om.
Lytterne har derimot ikke noe problem med å forstå at det brygges sterkt øl og rivende brennevin i fjordene. Musikalsk levner nr. 50, Haringøl, ingen tvil om at det er futt i brygget.
Det er mer enn 50 knallsterke harding-låter på denne CD’en. Legg særlig merke til stykket Meinvarnathur som betyr noe slikt som ‘den usårbare’. Det er hentet fra den tapte balletten Baldurs dramuar. For første gang presenteres det i en innspilling. La oss inderlig håpe at resten av denne fascinerende musikken en gang må bli funnet.
Det er flere førstegangsinnspillinger på denne CD’en. Også en liten menuett tilegnet Nadia Boulanger, en av dette århundrets store kvinnelige komponister som også virket som musikkpedagog i Paris.
Håvard Gimse gir en eksellent framføring av denne musikken. Men jeg vet ikke om det er pianisten som selv velger å tolke de mest eruptive utbruddene i musikkstykkene på en hard og stakkato måte. Jeg har hørt i tidligere innspillinger av Geirr Tveitts klavermusikk det samme av andre pianister enn Gimse: komponisten sparer ikke på effektene og av og til kan det bli både tørt og hardt i uttrykket.
Likevel er dette en fascinerende innspilling, og jeg nøler som sagt ikke med å si at den vil være en av de aller viktigste CD-utgivelsene med norsk musikk i år.
En stor del av det Geirr Tveitt skapte forsvant ved en brann i 1970. Det er kanskje bare en fjerdel av hans samlete produksjon som ettertiden får tilgang til. Men dette er sterkt – kruttsterkt!
