Håkan Østlundh: Lovløst land, Vigmostad Bjørke 2013, 463 s.
Her er det bare å sette kryss i taket. Av en eller annen grunn får Sverige fram den ene glimrende krim-forfatteren etter den andre. Her har vi et navn som vi burde sterkt merke oss: Håkan Østlundh.
Han skriver ikke frenetisk spennende krim-bøker i et urbant miljø preget av travle og viktige mennesker. Snarerer det motsatte, her treffer vi vanlige mennesker med de enkle menneskenes små og store bekymringer på godt og vondt.
Politimannen Fredrik Broman på Gotland er handlingens akse, det vil si det som tilhører en krimhistories tradisjonelle side. Men du leser snart noe langt annet enn en politikrim.
To unggutter har ved hjelp av internett og litt glup tenking funnet en måte å tjene penger på. Men snart tar virkeligheten dem igjen. Så starter krimhistorien å utfolde seg.
Samtidig er det en bok som tar deg langt inn i noe helt annet. Mye av skildringen blir lagt særlig sett fra den ene av guttene. Underveis kan du ikke annet enn å feste deg ved denne personen som en slags hovedperson i handlingen og du føler faktisk sympati med ham og håper det vil ende bra. På tross av det opplagt dumme og kriminelle han har bak seg.
Boka kan selvfølgelig også leses som en velskreven krim-historie. Men jeg falt helt for den rolige stemningen på sidene og den enkle beskrivelsen av daglig-livet til mange av Gotlands beboere.
Min absolutte anbefaling!
