Dokumentarbok fortalt som en spennende thriller!
Bokhøstens andre utgivelse med skipskonvoiene under annen verdenskrig som tema. Men der Jon Michelet har laget en lang fiktiv fortelling som foreløpig har strukket seg over fem bestselgende bøker, tar Alf R. Jacobsen fatt i en egen periode av konvoifarten – høsten 1940 fram mot sommeren 1941. Dette var en periode hvor Hitler satset maksimalt på å tvinge Storbritannia i kne gjennom å kneble konvoifarten. Og faktisk greidde han det langt på vei: tyske overflateskip – slagsskip, slagkryssere og kryssere – nærmest massakrerte allierte konvoier utenfor Afrika og i nord-Atlanteren.
Alf R. Jacobsen: Kryssild, Vega forlag 2016, 263 s.
Luftkrigen mot Storbritannia – Blitz’en – sommeren 1940 førte ikke til det resultatet Hitler ønsket. I stedet skulle han sulte ut britene og lamme deres forsyninger av olje, mat og krigsmateriell gjennom å gå løs på konvoiene. Tunge overflateskip ble sendt ut i Atlanteren for å senke så mange som mulig. Derav også norsk skip.
Situasjonen var dels kritisk inntil britenes overlegenhet til sjøs avgjorde kampen. Men i noen måneder vippet faktisk styrkeforholdet mellom de krigførende. Dette var før USA og Sovjet kom med i verdenskrigen. Faktisk var Hitlers angrep på Sovjet i juni 1941 delvis resultat av en frustrasjon over at sjøkrigen ikke førte fram.
Krigen vil avgjøres til sjøs sa Churchhill på denne tiden.
Vendepunktet skyldtes hovedsakelig to ting: at britene klarte å knekke Enigma-kodene og dermed fikk adgang til tyskernes krigsmeldinger og at Bismarck ble senket eller fikk så mye juling at mannskapet dro ut bunnventiene. Bismarck var på dette tidspunktet det største krigsskipet verden til da hadde sett. Med fryktinngytende skyts og stor fart kunne det representere en dødbringende trussel mot de allierte konvoiene. Men det ble ikke med mer enn jomfruturen før hun fikk hele Home Fleet etter seg. Søsterskipet Tirpitz, ennå større og mer fryktinngytende enn Bismarck, ble derfor godt gjemt i norske fjorder straks hun ble sjøsatt rett etterpå. Det eneste som er igjen av Tirpitz er panserplatene som i dag brukes i veiarbeider i Oslo.
Et lite artig poeng er at James Bond-forfatteren Ian Fleming som da jobbet i britisk etteretningstjeneste var en av de som bidro til Enigma-løsningen.
Alf R. Jacobsen forteller friskt og illustrerende om dette. Det er imponerende hvor mye han har samlet av dokumentarisk materiale. Der Jon Michelet vinner på en levende beskrivelse av sjømannsllivet tar Alf R. Jacobsen igjen med en nøye dokumentarisk skilding hvor han henter en stor del av materialet fra tyske kilder. Begge har bakgrunn som journalister og skriver uten forklarende bisetninger og tunge belærende formuleringer.
For tiden går filmen om kongens nei – basert på en av hans bøker – sin seiersgang på norske kinoer. Denne boka tar også for seg en viktig del av verdenskrigen og dette framstilles på levende og spennende vis. I og med at engelskmennene nå snuser på Narvik-bøkene hans, kunne det kanskje være en ide å ta for seg på film Drøbak 9. april?
Alf R. Jacobsen har de siste årene skrevet en rekke bøker om den andre verdenskrig, blandt dem kampen om Narvik, kampen ved Litza-fronten i nord og hendelsene i Drøbak 9.april, alt dette viktige begivenheter for verdenskrigen og begivenhetene i Norge 1940-45. Denne boka føyer seg inn i dette.
