Kurt Atterberg: Cellokonsert, Brahms/Atterberg: Strykesekstett nr. 2 G-dur op. 36 arrangert for strykeorkester
Truls Mørk – cello, NorrlandsOperans Symfoniorkester dir.: Kristian Järvi, BIS CD 1594
Kurt Atterberg (1887 – 1974) var den fremste svenske komponisten i sin generasjon, den som fulgte etter senromantikerne Stenhammer, Peterson-Berger og Alfvén og før den nye tid med modernistene Bo Nilsson og Ingvar Lidholm meldte seg. Derfor er han viktig fordi han representerer en periode i svensk musikkliv som ikke er til å hoppe over.
Svensk musikkliv har aldri kunnet skryte av komponister med internasjonal verdensstatus som nabolandene Finland og Norge, og for den saks skyld også Danmark. Men musikklivet er omfattende og fargerikt, på utøversiden har de absolutt ikke noe å klage over.
På internasjonale radiostasjoner som spiller klassisk musikk hører man Kurt Atterbergs symfonier like mye som man hører Geirr Tveitts klaverkonserter, dvs. ikke hver dag men likevel relativt hyppig. Mange setter pris på hans musikk.
Færre blir det ikke med denne utgivelsen av cellokonserten som er overlatt til en eksellent utøver som Truls Mørk. Atterberg var selv cellist og hans behandling av sitt hovedinstrument gjør at vi har foran oss en konsert som i utgangspunktet gjør den en del forskjellig fra andre cellokonserter. Konserten ble skrevet i årene 1917 – 22. Fargerik, med et sterkt ekspressivt uttrykk preget av tidens ånd er det et absolutt tonalt verk – Atterberg skjønte aldri helt vitsen med tolvtonemusikk – med rike sjatteringer for solostemmen. Det sier sitt om Atterbergs internasjonale posisjon at han dirigerte en framførelse av konserten med Berlin-filharmonikerne allerede året etter.
Truls Mørk viser at det er ikke for ingenting han er i fremste verdensklasse. Han får følge av et symfoniorkester som ikke har gjort for mye av seg utover sitt lokale miljø.
Som alltid med BIS-CD’er er dette en utgivelse i absolutt fremste rekke når det gjelder lydgjengivelse. Den andre delen av skiva, en arrangert strykesekstett av Brahms, har vi tatt som det er, nemlig Brahms. Dermed i en interesse milevidt under cellokonserten. Hvorfor var det ikke mulig å finne et annet verk av Atterberg?
For det er utvilsomt Kurt Atterbergs musikk som vekker nyfiken interesse hos oss. Sverige har musikkskatter som er lett å undervurdere, i hvert fall når man sammenlikner med Grieg og Sibelius. Men med denne konserten får vi oss en aldri så liten overraskelse!
