Oslo Kammermusikkfestival 19.8.2008 Gamle Logen: J. S. Bach: Fiolinkonsert E-dur, Fiolinpartita, Carl Philipp Emanuel Bach:
To strykesymfonier, Oslo Camerata, leder – Stephan Barrat-Due, Eldbjørg Hemsing – fiolin, Amelie Lied Haga – fiolin
Slottskirken: Debussy: Syrinx, Tristan Murail: «La Barque Mystique», «Cloches d’Adieu», Debussy: Sonate for fløyte, bratsj og harpe, Ørjan Matre: Chant for klarinett og trombone (urframføring), Messiaen: «Kvartett til tidenes ende»
Patrick Gallois, Michel Lethiec, Håkon Austbø, Rolf Borch, Marius Hesby, Birgitte Volan, Arve Tellefsen, Juliet Jopling, Fredrik Schøyen Sjölin
Konsertene på tirsdagens kammermusikkfestival ble preget av forfallet til Truls Mørk, dernest et par sporty ungjenter og sist men ikke minst Messiaens timelange intense og sterkt innlevende Kvartett til tidens ende.
Oslo Camerata og Truls Mørk hadde opprinnelig satt seg som mål å gi oss en helaften med Carl Philipp Emanuel Bach, den mest profilerte av Johann Sebastians sønner. I sin tid nøt han en popularitet som satte fader Johann Sebastian fullstendig i skyggen. Men bare fire timer før konserten måtte Truls Mørk kaste inn håndkledet på grunn av sykdom. Men som Stephan Barrat-Due sa, “vi er omgitt av masse talentfull ungdom”, og inn kom i stedet henholdsvis Eldbjørg Hemsing og Amelie Lied Haga med fader Johann Sebastian i stedet.
Det var svært sporty gjort av disse to ungjentene å stille opp på slik. Det er ikke gitt å ta solistpartier i såpass krevende verk med bare få timers varsel. For Amelie Lied Hagas ble det en knall suksess. Hun sto også alene på scenen med et av de mest krevende verkene som finnes for fiolin. I tillegg spilte hun bratsj i Oslo Camerata. Eldbjørg Hemsing har vi hørt tidligere på denne kammermusikkfestivalen. Omstendighetene tatt i betraktning var det ikke rart at hun virket noe tilbakeholdende i førstesatsen men i finalen tok hun sats og holdt seg ikke tilbake. Ingen tvil om at disse ungjentene er mer enn talentfulle!
Konserten ble altså en helt annen en forhåndsannonsert. Selvfølgelig ble det ikke tid for tilstrekkelig øvelser på forhånd, noe annet kunne man ikke forlange. I tillegg lød Oslo Camerata også noe rufsete, men det var kanskje likevel meningen…?
En liten detalj: vi har på flere av konsertene blitt sterkt sjenert av NRK’s lite kreative bruk av mikrofonstativer. I et par tilfelle sperrer de utøverne inne bak bur og gitter for oss som skal se på. Det er prisverdig å bringe konsertene ut til det ganske folk, men det vitner om dårlig tid, liten evne til å finne løsninger og først og fremst forakt for publikum fra NRK’s side å opptre slik.
Tre timer senere var det tid for Messiaen, Debussy og velklingende urframføring på Akershus slott. Det var positivt at Debussy var sentralt plassert på store deler av programmet slik at Messiaens innlevende og sterkt betagende ‘tungsinn’ ikke ble altfor dominerende. Ørjan Matres Chant for bassklarinett og trombone framsto som et sympatisk verk i ‘fransk’ stil, lett lekende i klangmulighetene mellom disse to instrumentene.
Messiaens Kvartett til tidens ende er uansett en tungvekter selv om klokken i går kveld tikket fram mot midnatt. Vi opplevde en fantastisk framføring av Michel Lethiec, Arve Tellefsen, Håkon Austbø og Fredrik Schøyen Sjölin. Spesielt den unge cellisten Fredrik Schøyen Sjölin imponerte igjen.
Messiaens korallikende lange “glidende” musikk ble sittende lenge i oss. Kvartetten ble komponert i konsentrasjonsleiren Stalag 8a hvor Messiaen satt som fange hos nazistene under siste krig, og framført med de instrumentene som var for hånden der.
Verket preges sterkt av komponistens religiøse katolske tro, noe som gjorde dypt inntrykk, men også fuglesangen gjorde sine kvitrende innspill fra tid til annen. Var det snatrende kråker vi hørte helt i begynnelsen?
Noe beklagelig inntraff etter at konserten var slutt. Det holdt på å gå troll i ord med hensyn til kvartettens tittel, vi kunne lett endt som innelåst på Akershus festning ’til evig tid’. De militære hadde på et eller annet vis oversett forhåndsavtalen med kammermusikkfestivalen og rett og slett låst av porten! Det ble å snuble seg fram i øs pøsende regnvær og i stummende mørke over hele festningsområdet før vi med tid og stunder fant veien ut. Her bør kommandantskapet på Akershus gå alvorlig i seg selv, noe slikt kan ikke gjenta seg!
