Siba Shakib: Samira og Samir, oversettelse: Nina Zandjani, Ganesa Forlag 2004 272 s.
Forfatteren er selv fra Iran. Hun var en av de få som oppholdt seg i Afganistan under Taliban-styret. I dag har hun bygget opp en radiostasjon og et barnehjem. Hennes bakgrunn gjør at hun forstår landet langt bedre enn de fleste. Hun kan også se menneskene der med andre øyne enn våre vestlige.
Hun slo gjennom internasjonalt med sin forrige roman Der Gud gråter. Årets bok er først og fremst en bok som retter seg mot landets tusenårige mannsherredømme og hvilke umenneskelige og dels barbariske konsekvenser denne mannsdominansen har.
Hun skriver i et språk som er dels lyrisk, dels fremmed og ikke umiddelbart lett å tilegne seg. Men har man først kommet inn i dette, leses boka med økende intensitet. Oversettelsen er dyktig gjort av Nina Zandjani.
Samira er født som jente. Men faren hennes ønsket seg desperat en sønn som sin førstefødte. For ikke å miste ansikt forkles hun som gutt og får oppdragelse som en gutt.
Vi følger Samir(a) fra hun var liten til hun er kommet dithen at hun som gutt skal giftes bort til en kvinne.
Siba Shakib skriver med nerve og glød. Det er umulig å legge denne boka helt fra seg. Tankene fortsetter å kverne rundt lang tid etterpå. Den tar oss inn i en verden som burde være fremmed for de fleste, men problemstillingene lar oss ikke i fred lenge etter at vi har lagt boka fra oss.
Norge er ikke underernært med bøker fra Afganistan. Bokhandlere og trusler om rettssaker var nærmest et underholdningstema i fjor. Men eventuelle personer som ville følt sin ære krenket av denne boka, ville ha lite å stille opp med, selv ikke med en kjendisadvokat i ryggen.
For forfatterens integritet og bakgrunn kan ingen ta fra henne. Dessuten er dette en godt skrevet og fantastisk historie.
