Oslo Kammermusikkfestival Gamle Logen 21.8.2010 Åpningskonsert Händel/Halvorsen: Passacaglia. Lasse Thoresen: Helligkvad, Chopin: Klaversonate nr. 2, Magnus Lindberg: Konzertstück, Händel: Gemme Nascoste
Sara Øvinge – fiolin, Ellen Nisbeth- bratsj, Berit Opheim – sang, Sergio Tiempo – klaver, Magnus Lindberg – klaver, Anssi Karttunen – cello, Ann Hallenberg – mezzo sopran, Il Complesso Barocco, leder: Alan Curtis
Med den offisielle åpningen av kammermusikkfestivalen i går er det bare å slå fast som Stein-Roger Bull gjorde i sin åpningstale i går: La musikken klinge!
Arve Tellefsen har med sin kammermusikkfestival fra den beskjedne starten for over 20 år siden tilbake til i dag opplevd at det har skjedd mye. Den gangen var Oslo Kammermusikkfestival alene på berget. I dag har denne festivalen fått følge av langt flere. De norske – og for den saks skyld nordiske – festivalene har etterhvert fått slik internasjonalt ry på seg at de manifesterer seg endog i Carnegie Hall på den andre siden av Atlanterhavet senere i høst.
Her i Oslo vil kammermusikk lyde fra høyt og lavt, fra gatehjørner, kafe’er og byens konsertlokaler i en uke framover. Veletablerte musikere og verdensnavn møtes sammen med ungdom, noen ennå studerende, i konserter med såvel gammel fornemhet over seg som i nyere friskere klangene.
Slik sett var åpningskonserten et eksempel. Her vekslet det mellom festkledt Händel og dagens litt metr krevende tonespråk. Åpningskonserten har i mange år vært et slags møtested for det man til nød kan kalle vår hjemlige fiff. Så også på denne konserten, her blandet kjente ansikter seg med kammermusikkens mange trofaste venner.
Åpningskonserten var sterkt internasjonalt sammensatt. Det fengende åpningsstykket av Johan Halvorsen var en bearbeidelse av Händel framført av to unge svensker! Mere Händel ble det, avslutningsvis med italienske barokkmusikere og den svenske sopranen Ann Hallenberg. Mellom disse to fikk vi oppleve spenstig nåtidsmusikk av Lasse Thoresen – hvor Berit Opheim imponerte med intervalltrinn på mikrotonalitetsnivået og en slags strupesang som ga illusjon av etterklang – og ikke minst av en av tidens fremste komponister, dynamiske Magnus Lindberg med ham selv bak klaveret. Litt akkustisk krøllball ble det her for under den akkustiske ‘bollen’ på scenen tok klaveret fort luven fra cello’en til Anssi Karttunen.
Men det store høydepunktet på kveldens konsert sto pianisten Sergio Tiempo utvilsomt for. Med temperament og mye bruk av legato – særlig i sørgemarsjen – framførte han på fyrig vis Chopins andre klaversonate.
Med en åpning som sto i et internasjonalt tegn og med en riktig blanding av barokk- og nåtidsmusikk ble dette en kveld som til fulle levde opp til fyndordene La musikken klinge!
