Sidsel Wold har de siste årene vunnet seg et navn som NRK’s stemme fra Midt-Østen. Hun har dekket store deler av konfllikten mellom Palestina og Israel de siste årene og laget mange frittsstående reportasjer. Hun er en reporter som går rett på sak og ikke skjuler eller pakker inn det hun ser eller opplever.
Sidsel Wold. Landet som lovte alt. Min israelske reise, Spartacus forlag 2015, 296 s.
Derfor blir hun sterkt mislikt og hatet fra enkelte kretser. Venner av Israel her hjemme kan ikke akseptere det hun forteller om selv om reportasjene hennes ofte følges av levende bilder. Men både hun og NRK har stått med rak rygg i denne hatstormen.
Jeg overraskes derfor når jeg begynner å lese denne boka. Sidsel Wold er slettes ingen Israel-hater! Tvert imot. Hun var i sin ungdom med på å bygge opp kibbutzbevegelsen i Norge og arbeidet selv i nesten tre år på kibbutz i Israel. Det hun etterhvert så i Israel har fått henne gradvis til å være mer åpen for palestinernes sak. Hun snakker selv hebraisk og arabisk og er som NRK-reporter sånn sett ett funn!
I denne boka forteller hun om sin reise fra å være ensidig Israel-fan og kibbutz-tilhenger til i dag å innta langt mer reflekterte standpunkter. Hun krydrer boka med mange personlige opplevelser og refleksjoner. Boka er svært opplysende om det israelske samfunnet i dag og israelsk politikk. Hennes hovedbudskap er at det Israel hun kjente fra sin ungdom og kibbutz-tid ikke eksisterer lenger.
Ikke minst tegner hun et skremmende bilde av de indre spenningene i Israel. Det er et samfunn som slik vi leser det mer eller mindre er i strid med seg selv og håpløst infisert av nasjonalistisk rasisme med religiøs overbygning. Det bør ogå bli et apropos til debatten her hjemme. All fanatisme med begrunnelse i religion fører bare galt av gårde.
Det er et apropos at hun nevner hvorfor hun måtte skrive denne boka. Det var som følge av den kristens-fundamentalitiske hetsen som møtte henne i Norge etter reportasjene fra Gaza-krigen. Et sted nevner hun også at hun kunne føle seg mye mer hjemme i et jødisk miljø i Oslo enn blandt de norske ekstreme kristen-fundamentalistene.
La dette være en alvorlig pekefinger for oss. Nordmenn kan også være ensidige og rasistiske. Vi kan være ødelagt av fundamentalistiske holdninger som ikke kan stå noe tilbake fra det vi leser om IS.
