Mahler: Symfoni nr. 9, Los Angeles Philharmonic, dir.: Gustav Dudamel, Deutsche Grammophon 479 0924, innspilt på konserter i Walt Disney Hall 2. – 5.2.2012
I fjor gjennomførte Gustav Dudamel og Los Angeles Philharmonic et omfattende Mahler-prosjekt. Samtlige av hans symfonier ble framført i Walt Disney Hall i januar – februar 2012 sammen med Simón Bolívar Symphony Orchestra of Venezuela. Men det var Dudamel som førte taktstokken for begge orkestrene.
Mahlers niende er en majestetisk symfoni. Det var den siste han fikk fullført i sin helhet før han døde, og han fikk aldri hørt den. Symfonien er enestående i hans produksjon i og med at han valgte en form som er uvanlig i symfonisk sammenheng. Han uttrykker sin oppfatning om at ‘symfonier skal omfatte en hel verden‘ med de to ytterste satsene som to langsomme musikalske verdensanskuelser for å si det slik. Mellom disse legger han to kortere scherzo-satser.
Det var også denne formen han hadde tenkt seg i sin neste symfoni, den tiende, men han rakk ikke helt å fullføre den. Her har vi bare den fullførte første og delvis den siste satsen samt skissene å forholde oss til. Men uansett får vi her en pekepinn på hvordan Mahler kunne tenke seg sine framtidige symfonier hvis han ble forunt å leve noen år lenger.
I og med at den niende ble fullført i sin helhet slik komponisten ønsket seg den er dette den klart vektigste av disse to.
Den første satsen her form av en langsom marsj som skrider fram med en sakte puls, som en slags sakte berettende fortelling. Pauker anvendes for å illustrere de langsomme og tunge ‘skrittene’. Sistesatsen blir som en langsom elegisk sang som toner ut i hviskende toner. Det blir så vakkert, så vakkert.
Det er en strålende innspilling Dudamel og Los Angeles-filharmonikerne gir oss. Dette er deres første innspilling. Han er nå sjefsdirigent for dette orkesteret og tok over etter Esa-Pekka Salonen. Under den finske dirigenten fikk orkesteret et gedigent løft og må nå regnes som et av USA’s fremste. Mye hjalp det også at det nye konserthuset, Walt Disney Hall, sto ferdig bare for et par år siden. Det er betegnet som et akkustisk vidunder.
Denne innspillingen er gjort på konserter i Walt Disney Hall. Lyden er myk, varm og elektrisk. Det er til tider nesten forvakkert.
Det er ikke annet å si enn å uttrykke bare lovord om denne fenomenale innspillingen. Utvilsomt årets fremste så langt, det være seg på CD eller i nett-strømming.
