Oslo Konserthus 25.8.2010 Frédéric Chopin: Klaverkonsert nr. 2, Johannes Brahms: Symfoni nr. 2
Oslo-filharmonien, Jukka-Pekka Saraste: dirigent, Christian Ihle Hadland: klaver
Christian Ihle Hadland gjennomførte en lekende lett Chopin. Hans spill i den andre klaverkonserten av årets jubilant ga oss enkelte funklende øyeblikk. Elegant ga han oss en Chopin hvor vi kunne frydes over de gyldne øyeblikkene.
Men ikke noe mer. Vi savnet trøkket. Det ble vakkert, men det var ikke noe sting.
Han regnes som vår kommende storpianist i årskullene etter Leif Ove Andsnes. Han har allerede bak seg en fremragende CD-innspilling av Chopin. Men i denne klaverkonserten nådde han ikke de helt store høydene.
Dette hadde kanskje sammenheng med forholdene, Oslo-filharmonien valgte å presentere et heller søvndyssende program når de skulle åpne sesongen. Ingen friskhet, ingen verk fra de siste 150 år. Brahms lyder riktignok vakkert men noe spennende engasjement utløser han ikke.
Vi savner mye av den vitaliteten som har preget orkesteret i mange år. Er virkeligheten i ferd med å ta igjen orkesteret? Nå som det ikke lenger har råd til å gjennomføre utenlandsturneer står det der så å si ribbet tilbake og anskueliggjør manglende engasjement fra offentlige myndigheter for landets til nå fremste musikalske ambassadører og et konsertlokale som ikke holder mål. Det hjelper lite at Oslo Kommune som er ansvarshavende for konsertlokalets begredelighet tar igjen på andre områder. Orkesteret kan kanskje mer enn noen annen gjøre positiv internasjonal omtale for Oslo.
Da må man ta det på alvor.
