Sjostakovitsj: Trio nr. 2 for fiolin, cello og klaver e-moll op. 67, Tsjaikovskij: Trio a-moll op. 50
Martha Argerich – klaver, Gidon Kremer – fiolin, Mischa Maisky – cello
opptak fra konsert i Tokyo mai 1998 Deutsche Grammophon 459 326-2
Når tre av verdens fremste utøvere endelig får avsatt tid til å sette seg ned og forme den trioen de har snakket og fablet om i åresvis, blir det ikke bare et møte mellom giganter. Spørsmålet er om tre slike fremragende individualister makter å tilføre konstellasjonen nok synergi til at resultatet står i rimelig forhold til deres renomé. Det finnes nok eksempler på at fremragende solister blekner hen i samspill med andre, og det finnes tilsvarende eksempler på at brukbare musikere hever seg til det formidabelt fremragende i samspill med andre.
Mange holder Martha Argerich for å være den største av nålevende pianister – selv om hennes svært individualistiske og personlige holdning neppe har gitt de store forventningene om skjulte evner som kammermusiker. Hun har det siste året gjort en formidabel gjeninntreden på konsert- og CD-fronten: med flere CD-utgivelser og konsertopptredener i fleng. I mange år var hun lite aktiv og nå virker det som om hun skal ta igjen for alle årene. Topp-punktet for all denne aktiviteten vil vi kanskje oppleve ved kammermusiukkfestivale (ISCM-99) i Stavanger denne uka. Her vil hun foruten konserten med Stavanger Symfoniorkester delta i kammerkonserter i forskjellige konstellasjoner nesten hver eneste dag. Hun velger kammermusikken framfor å opptre som solo-musiker.
Gidon Kremer har et stort navn som solist på fiolinen og det finnes også dem som mener han burde ha samme posisjon for sitt instruments del som Martha Argerich for sitt. Men han er til gjengjeld utøvende ensemblemusiker. I spissen for sitt eget Camerata Baltica turnerer han verden rundt og Per Arne Glorvigen er blandt de medvirkende når tangoen skal dyrkes.
Limet i konstellasjonen, eller retter sagt, forbindelsespunktet, er Mischa Maisky. Han studerte sammen med Kremer på konservatoriet i Riga i sin tid, lenge før de fantaserte om å gå sammen i en eller annen kammermusikalsk konstellasjon. De to hadde imidlertid stadig snakket om å opptre sammen og senere kom Argerich inn i bildet. Stadig ble de forhindret og når de endelig fikk spille sammen på Verbier-festivalen i 1997 sammensverget værgudene seg mot dem.
Dette opptaket er fra en konsert i Tokyo mai 1998. For første gang framstår disse tre individualistene og fremragende utøverne sammen som trio, uhindret av uhell og værguder og med forsvarlig tid til prøver bak seg.
Det er fremdeles tre individualister som spiller sammen. Men styrken og kvaliteten lar seg ikke skjule. Der de kanskje misser endel på samspillet tar de til gjengjeld igjen på intensiteten. Vi merker det i Sjostakovitsj’ andre trio hvordan Martha Argerich hugger til i kraftige drag og Gidon Kremer lekende tar opp de danseliknende strofene i den jødiske melodien som komponisten også har gjort bruk av i andre av sine komposisjoner. Under dem ligger Maisky som en trygg bærer av musikkens fundament og som en solistiske eksekutør når det kreves.
Det er to av tyngdepunktene i den russiske kammermusikken de henter fram: trio’ene til Sjostakovitsj (hans andre) og Tsjaikovskij. Forskjellig som de er av karakter får utøverne rik anledning til å belyse forskjellige sider ved verkene. Den halvtimes variasjonssatsen hos Tsjaikovskij får et elegant men også nesten vemodig drag over seg og står fint mot den nesten symfonisk anlagte førstesatsen.
Betydelige verk samlet på en CD – og med tre av verdens fremste utøvere sammen som trio. Levende musikk her og nå hvor også stemningen fra konsertsalen er lagt inn i gjengivelsen. Et CD-kjøp ikke til å komme forbi.
