Günter Wand-Edition 9, Stravinskij: Konsert for klaver og blåsere (opptak 1985), Zimmermann: Symfoni i en sats (1987), Fortner: Symfoni for stort orkester* (1960), Ligeti: Lontano (1987)
NDR Sinfoniorchester, Kölner Rundfunk-Sinfonie-Orchester*, Nikita Magaloff – klaver, Günter Wand – dirigent, Profil Hänssler PH5042
Det er først og fremst Ligetis ti minutter Lontano som fascinerer på denne samlingen. Selv om Stravinskijs verk er fra så langt tilbake som 1930 er visstnok meningen med samlingen å vise hvilket usedvanlig godt grep Günter Wand hadde om samtidsmusikk. Det blir det så som så med i og med at Stravinskijs verk i full forstand har fått årenes fylde over seg og kan kalles en klassiker.
Men med Lontano blir det noe langt annet. Her er vi ved essensen av den ungarske komponistens skaperverk. Best av alt, vi er inne i en helt annen verden enn 1930-tallets neoklassisisme. Om det ikke akkurat er denne musikken fornemmer du likevel 2001 en Romdodysse over dette. Klangene, tettheten og de utenomjordiske ‘visjonene’ er der. Riktignok var det ikke denne musikken Stanley Kubrick valgte å bruke til denne store filmen, men du fornemmer likefullt atmosfæren, for å si det slik (Atmospheres var noe av musikken som ble brukt).
De øvrige verkene på denne CD’en er interessante nok, bevares. Ikke minst den tyske komponistens Wolfgang Fortners symfoni for stort orkester. Det overrasket oss med sin tette spenst og rytmikk. Men det var likefullt rumensk-fødte Ligetis stratosfæriske toneclustre som tok kaka. Innspillingen er god nok grunn til å skaffe seg CD’en.
En artig sak oppsto første gang vi spilte den. En fjern anleggsmaskin eller hva det var ‘der ute fra’ et sted hadde blandet seg inn og var merkelig nok svakt synkront med Ligeti. Det er ikke alltid at man opplever et virkeligheten på denne måten gjør innpass i levende kunstverk. Dette ble en ekstra dimensjon som forsterket opplevelsen av Ligeti atskillige hakk.
Günter Wand-serien på Profil Hänssler har gitt oss praktfulle innspillinger av Bruckner og Schubert. Men han hadde også et visst grep om nyere musikk, noe denne niende utgivelsen i serien viser.
