Sigrun Slapgard: Krigens penn, Aschehoug norsk forlag, 272 s. 2002
Boka om den legendariske journalisten Lise Lindbæk, en fascinerende person og kanskje den journalist her hjemme som klarest og tydeligst lot seg engasjere mot fascismen og nazismen før krigen. Skjønt ‘her hjemme’, hun hadde aldri fast bopæl i Norge, ikke i noen andre land heller. Hun var stadig på reisefot, først som arkeolog i Italia og Hellas, senere i Spania i tiden før annen verdenskrig, før en flyktningtilværelse som brakte henne gjennom Casablanca til USA under krigen.
Mens hun var krigsreporteren framfor noen annen i Spania, ble hun norske sjøfolk store forkjemper og talsrør under og etter krigen. Alltid var det en sak som opptok henne, i hennes senere år var det mulattbarna i Tyskland.
Hun utga mange bøker og etter krigen ble hun en skattet foredragsholder som dro land og strand rundt. Hennes meritter er eventyrlige og myteomspundne. Hun var den som sørget for at Mussolini måtte vente på Roald Amundsen mens hun drakk te med polareventyreren, hun inntok den spanske byen Teruel i en tanks sammen med Nordal Grieg – et førstesideoppslag i Dagbladet – og var en personlig venn av Hemingway. Alltid var hun i første linje og hun satte saken framfor personen.
Dermed er det grunn til å stusse over at hun ble så merkelig ukjent for all ettertid. Dagbladet lukket i lange perioder spaltene for henne, og hun fikk aldri fast ansettelse. Noe av forlaringen ligger i at hun ble for engasjert, avisen mente at hun gikk betydelig over grensen i noen av sine krigsreportasjer og kunne ikke referere fra begivenhetene på en saklig måte. Hun ble deltakende og subjektiv og kunne ikke leses som en observerende journalist.
Men hovedforklaringen ligger sannsynligvis i at et slikt liv kostet. Hun ble for brysom og vanskelig. Hun maktet ikke å omstille seg til omgivelsene og i hele hennes liv leser vi en stadig kamp med de som sto henne nærmest. Til dette må føyes til at navnet hennes ble forbundet med skandaler og at alkoholen ble en dyr følgesvenn.
Sigrun Slapgard har skrevet en grundig og engasjerende bok. Hun har brukt mye tid på kildemateriale og snakket med mange personer om denne fascinerende personligheten.
Resultatet er overbevisende og sterkt. For fram av dette materialet stiger det fram en personlighet som framtvinger stor respekt og beundring. Det er ikke bare Spania-kjemperne og sjøfolkene som kan underskrive på dette.
