Liszt: Ungarske rapsodier 1-6
Budapest Festival Orchester dir.: Iván Fischer Philips 456 570-2
Hvor utrolig det enn kan høres: dette er Liszt’s originale rapsodier, orkestrert av ham selv og Doppler, spilt av et symfoniorkester – som sigøynermusikk.
Forandringene består i at Iván Fischer har hentet inn to eksekutører på cimbalon samt sigøynerkongene Jószef ‘Csócki’ Lendval, far, og Jószef Lendval, sønn, på fiolin. Disse solistene improviserer fritt ut fra det eksisterende tonematerialet, sammen med andre solister på klarinett og fløyte.
Dernest har Iván Fischer laget en tolkning med tempoforskyvinger, muligheter for improvisasjoner og andre grep slik at dette definitivt ikke låter som de rapsodiene vi er vant til å høre i konsertsalene. Dette er sigøynermusikk – for symfoniorkester.
Og det var slik utgangspunktet også var. Liszt brukte i all hovedsak sigøynernes musikk som grunnlag når han skrev ned sine ungarske rapsodier, etter ‘ungarske folkemelodier’, som han kalte dem. I virkeligheten er de sigøyner-rapsodier.
Her løfter Iván Fischer og Budapest Festival-orkester denne musikken ut av den vestlige kunstmusikk-formen og serverer den rå og frisk. Det låter slik det skulle ha gjort helt fra starten. Og vi gremmes fordi kravene til vestlige former har vært slik i 150 år at vi ikke har fått anledning til å høre musikken slik den egentlig var der i utgangspunktet.
Det er ikke tvil om at verden nå må få et annet syn på Liszt etter dette. Noen talsmann for sigøynernes sak, var han nok neppe. Men at han kanskje er i stand til å bli en slags nasjonal komponist for sigøynerne, kan bli noe helt annet.
Da får heller magyarene trøste seg med navnet på rapsodiene – og det faktum at folkeslaget som eier denne musikken, har valgt Ungarn som sitt foretrukne oppholdssted.
