Livet er ikke bare….

Meera Syal: Livet er ikke bare ha ha, hi hi, Cappelen 2001

Forfatteren, Meera Syal, kjenner mange igjen fra fjernsynsskjermen. Hun spiller i komiserien Birdy, Birdy Nam Nam som går på Metropol tv. Romanen hun har skrevet kretser rundt mange av de samme problemstillingene komikerne tar opp i fjernsynsserien, men uten ufarliggjørende komikk. Den handler om andregenerasjons innvandrere, rettere sagt døtre av indiske innvandrere.

De tre hovedpersonene er tre ulike kvinner som trass i forskjellene har vært gode venninner siden skoledagene. Tania er den vakre, ambisiøse og fremadstormende. Hun har fjernet seg en god del fra den kulturelle konteksten hun vokste opp i og hun svinser rundt i Gucci-drakt i et fjernsynsselskap. Hennes spesialitet er å lage dokumenterer fra det miljøet hun selv har forlatt. Sunita var en gang aktivist og jusstudent, men i boka er hun blitt en overvektig tobarnsmor og saksbehandler på sosialkontoret. 

Chila er den jenta alle trodde var litt rar og tilbakestende. Hun har jobbet i kassen på det lokale supermarkedet og av en eller annen grunn kapret områdets mest ettertraktede ungkar.

Vennskapet deres blir plutselig satt på prøve når Tania lager en dokumentar om parforhold der de to venninnene og deres ektemenn blir intervjuobjekter. Filmen provoserer fram oppgjør og endring av livene til alle de tre kvinnene. Denne prosessen er klokt beskrevet og Syal oppnår at alle de tre kvinnene får leserens sympati samtidig som de negative trekkene blir stående. Hun er i sitt ess når hun beskriver tradisjonelle sammenkomster og trekker fram morsomme og vakre typer fra de ulike generasjonene. Det er til tider lett å se at forfatteren har jobbet med komedie og noen steder grenser det til karikaturer. De tre kvinnene klarer til slutt å komme godt ut av å møte seg selv i døra.

Akkurat her og i slutten skurrer det litt. En happy ending er ikke alltid like realistisk og virker litt kunstig pålagt karakterene. Men, boka er en fin skildring av vennskap og vennskap på hard prøve. Noe sier meg at den blir sannsynligvis best mottatt av kvinnelige lesere.