Audun Lysbakken: Frihet sammen, Gyldendal forlag 2015, 275 s.
Loff kan være en utmerket ting – til hvitvin, reker og kos. Men i politisk sammenheng? Neppe.
Vi trekker uvergelig sammenlikningen ettter å ha lest SV-leder Audun Lysbakkens bok Frihet sammen. For på tross av mange flotte ord og mange meninger og karakteristikker vi umiddelbart faller for, er inntrykket etter å ha lest denne boka: hva så? Det blir i lange perioder innholdsløst, uten mulighet for praktisk virkeliggjøring og sier mer om en drømmesituasjon enn om dagens virkelighet.
Men det må også sies at den tidligere Klassekampen-journalisten er dyktig i å handtere sitt stoff. Særlig når han snakker økonomi og trekker fram eksempler fra dagens virkelighet som han har møtt som politiker og regjeringsmedlem. Her er han kvass og klar og står i skarp kontrast til de mer drømmende delene som især preger bokas siste del.
Denne boka er delvis en slags (liten) selvbiografi og delvis en oppsummering av partiet SV gjennom åtte regjeringsår. Dermed åpnes opp for ideer og politikk for framtidas SV. Han legger faktisk ikke skjul på mange av de feilene som ble gjort og er ærlig nok til å innrømme at SV mistet noe av sin ryggrad som parti da det i perioder la seg flate for Arbeiderpartiet. Eller for å si det rett ut, det opphevet sin egen eksistens. Noe meningsmålingene i dag taler sitt tydelige språk om.
For mange av oss ble SV i regjering synonymet med dresskledte flinke unge mennesker som ikke skilte seg ut fra det øvrige Establishment. Men de skal likevel ha æren for å ha holdt Arbeiderpartiet i ørene, i hvert fall i oljeboringssaken. Det er tydelig at tankegods fra livet ved taburettene har sivet sterkt inn i venstresosialistenes rekker. Bare tittelen på boka – Frihet sammen – sier det meste om dette.
Ellers er det en grei bok fra en partileder, med noen avsnitt som han bør berømmes for, særlig i sin stil hvor han gjør bruk av yrkesproffe grep som journalist.
Men som helhet? Nei, loff til folket er bedre til en aften i solnedgangen med hvitvin og sjøkreps.
Kanskje det er dit Lysbakken og partiet hans vil ha oss (hvis det lar seg gjøre)? Da har de i så fall min stemme.
