Oslo Konserthus 2.3.2000 Mendelssohn: Suite fra En midtsommernattsdrøm, Orff: Carmina Burana Oslo-filharmonien dir.: Rafael Frühbeck de Burgos, Gwendolyn Bradley – sopran, Tuva Semmingsen – mezzo, Ulrich Ress – tenor, Eike Wilm Schulte – baryton, Oslo Filharmoniske Kor, Sølguttene
Carmina Burana må være et av historiens varmeste musikkverk. Det fyller deg med glede og optimisme i sin hyllest til våren og livet. Carl Orff skrev denne sceniske kantaten på 30-tallet, og siden er den blitt en stor suksess som ballettforestilling, kor- og orkesterverk eller i scenisk form. Operaen i Stockholm har eksempelvis hatt slik suksess med sin versjon de siste sesonger at forestillingen er utsolgt et halvt år i forveien.
Carl Orff fant tekstene på latin og gammel-tysk i et kloster i nærheten av München. De stammer sannsynligvis fra rundt 1200-tallet og er høyst verdslige og direkte, til dels helt utilslørte, hyllester av de enkle gledene ved livet. Her er det kjærligheten mellom gutt og jente, vinen og våren som lovprises, ofte i direkte vendinger som ikke gjemmer noe unna for fantasien.
Kor og slagverk er framtredende i det over en times lange verket. De rytmiske elementene bidrar til å assosiere med rituelle og primitive stemninger. I går var det hele to kor som bar framførelsen fram. Med kraftig støtte fra orkesteret og i særdeleshet dets mange slagverkere samt tre solister ble dette en festkveld ledet av dirigenten Rafael Frühbeck de Burgos.
Den amerikaske sopranen Gwendolyn Bradleyeier en flott utstråling. Ufrivillig eller ikke, det var hennes praktfulle ‘afrikanske’ kjole som tiltrakk seg mye av oppmerksomheten. Ikke vet vi om det var tilsiktet, men da hun sang om piken som sto i sin røde drakt, opplevde vi det direkte scenisk og nærværende. Barytonen Elke Wilm Schmidt bar mye av de solistiske partiene og i et parti med tekst om sengelek som neppe ville ha passert Valgerd ubemerket vekslet han også mellom tenor, baryton og bass. Ulrich Hessopptrådte som kontratenor i partiet om den stolte hvite svanen som endte sine dager brunsvidd i stekeovnen.
Begreistringen fra en fullsatt sal var enorm. Ikke noe å si på framføringen men vi tar ikke for mye i ved å påstå at det var verkets livsbejaende innhold og den rå og utilslørte lovprisingen av livet som gikk rett inn i mellomgulvet til det overveiende ungdommelige publikummet i går.
Som oppvarmer framførte orkesteret Mendelssohns suite fra musikken til En midtsommernattsdrøm. Kjente toner som ble spilt lett, lekende og fantasieggende.
