Susanna Jones: Jordskjelvfuglen, Cappelen 2002, 191 s.
I Jordskjelvfuglen serverer Jones oss en lavmælt historie om engelske Lucy som bor og arbeider som oversetter i Tokyo.
Lucy befinner seg i et avhørsrom på politistasjonen fordi en engelsk venninne av henne er funnet drept. Mens politimennene venter utålmodig på at Lucy skal begynne å snakke, ruller historien sakte og usikkert frem i hodet hennes. Det har bla vært flere døde bekjente i hennes fortid.
Svaret på hvorfor hun velger å bo i Japan og ikke i England er ganske vesentlig for få et bilde av hvem hun er. Lucy er helt klart blitt en tilbaketrukken, sær og innadvendt jente preget av sin engelske fortid.
Det er ikke helt problemfritt for Lucy å gå tilbake i tid for å huske hva som egentlig har skjedd. Hukommelsen hennes er uklar og hun har til tider vanskeligheter med å gjengi dialoger. Kanskje hun ikke opplevde disse samtalene i det hele tatt, kanskje mye av det hun forteller bare er oppspinn. Helst ønsker hun ikke å dvele ved fortiden i det hele tatt, og stillheten er ofte mer dyrbar for henne enn ord.
Lucy virker ikke akkurat tillitvekkende og sympatisk i begynnelsen, men ettersom historien avdekkes, og når vi i alle fall blir litt kjent med henne, så kommer den så smått. Hun holder oss på avstand for det meste, som hun også gjør med de fleste mennesker i livet sitt. Måten hun forteller på inviterer ikke til et personlig møte. Lucy veksler mellom å fortelle i første person og i tredje person. Det kan virke ganske merkelig at hun plutselig omtaler seg selv med navn, og kanskje litt irriterende, men det er muligens derfor hun virker så spesiell og distansert, selv ovenfor seg selv.
Man lurer, som sagt, på hennes troverdighet. Har hun hatt en finger med i alle disse dødsfallene, eller er hun bare ekstremt uheldig? Dette spørsmålet driver, om ikke så altfor mye, men litt, interessen framover. Historien er lavmælt, men den kan enkelte ganger gå over i kjedsommelighet. Innimellom lurte jeg utålmodig på poenget, og at nå måtte det snart skje noe her. Jeg synes boken er en grei lesning, det gikk i alle fall fort å lese den, men ikke noe mer enn det.
Susanna Jones har studert drama ved universitetet i London, og det var der hun ble så fascinert av japansk kultur. Hun har jobbet i Japan både som radiomedarbeider og som lærer, men nå bor hun i Brighton og arbeider med sin neste roman.
