Alban Berg: Lulu, Forestillingsopptak Wiener Staatsoper 1968, Anja Silja, Gerd Nienstadt, Ernst Gutstein, Waldemar Kmentt, William Blankenship, Hans Brand, Hans Hotter, Manfred Jungwirth, Hilde Knetzni, Mario Guggia, Martha Mödl dir.: Karl Böhn Andante AN3050
Etter min mening er Alban Bergs to operaer den definitive 30-talls musikken. Mer enn noe annet står de for meg som symboler for de første desenniene av det nittende århundret med den voksende interessen for Freud og psykoanalyse, bruddet med det borgerlige samfunns konvensjoner og den generelle oppløsingen av samfunnets rammer.
Av disse to operaene er Lulu min udiskutable favoritt. Jeg oppfatter at Wiedekinds opprinnelige dramaunderlag lodder litt anerledes og for meg dypere enn Büchner i Wozzeck. Kanskje har det sammenheng med en heller lite positiv opplevelse av operaen Wozzeck i Oslo på 70-tallet mot en tilsvarende gripende opplevelse av Wedekinds drama i Helsinki et par tiår seinere i scenesatt av Hilda Hellwig.
Den østerriske radioen har i mange år åpnet sine arkiver og gitt ut unike historiske opptak. Denne innspillingen er fra en oppføring på statsoperaen i Wien i 1968. Det er bare de fullførte to første aktene med tillegg av tredjeaktens avslutningsscene med den lesbiske grevinnen som her framføres. Det var så langt komponisten kom med sin orkestrering før han døde i 1935. De aller siste årene har vi likevel opplevd den fulle tre akters-versjonen av operaen. Alban Bergs musikk foreligger i klaveruttog men hele tredjeakten er ikke orkestrert fra hans side.
Det historiske med dette opptaket er for det første at det er en av de aller første framførelsene av Lulu overhodet og at det på rollelista er navn som er blant århundrets største. Både Hans Hotter og Martha Mödltilhører de aller fremste. Martha Mödl var kanskje også den eneste som kunne gjøre Kirsten Flagstad rangen stridig som det nittende århundrets fremste dramatiske sopran og Hans Hotter medvirket med den norske sopranen på forestillinger og innspillinger.
Innspillingen er overraskende klar og scenestøyen og dunkene er kraftig redusert. Den har også den fordelen av å være et live’-opptak med den umiddelbare følelsen av nærhet vi får.
Da jeg satte meg ned for å høre på den, ble jeg fengslet av dramaet pånytt. Det er ikke til å se bort i fra at Wedekinds to dramaer som til grunn for Lulu virker sterkt. Alban Berg har også her videreutviklet Schönberg ‘Sprechgesang’. I lange perioder inkorporerer han lange tekstpartier med sine tolvtoner. Dette fungerer også dramatisk på en spennende måte.
Det er noe av dette som gjør at denne innspillingen er så fengslende. Det eksisterer ikke mange innspillinger av Lulu og denne har både en kunstnerisk kraft med noen av tidens fremste navn. Den tyske sopranen Anja Silja synger tittelrollen.
Lulu holdt Alban Berg engasjert de siste syv årene av sitt liv, bare avbrudt den tiden han skrev sin fiolinkonsert og konsertarien Der Wein. En kan kanskje savne tredjeaktens slutt på operaen, der Jack the Ripper, dukker opp med den blodige kniven sin. Men 1968-innspillingen fra Wien er likevel gull verdt.
Men det er ikke en opera man setter seg ned for å ha en hyggestund med.
