Anchee Min: Madame Mao, Cappelen forlag 2001 138 s.
|
Hun døde i fengselet 77 år gammel i 1991. Hun var skuespiller i Shanghai på 30-tallet under navnene Yunhe og Lan Ping. Nora i Et dukkehjem var en av hennes roller. Det var turbulente forhold, hun var gift flere ganger, og på slutten av tiåret oppsøkte hun kommunistenes base i Yenan, her Yan’an. Herfra går historien rett fram til kulturrevolusjonen og Maos siste år. Det er fascinerende lesing. Uansett om man tolker den som en ukonvensjonell biografi eller som en fri roman, er dette stoffet rikt og besettende. Det er USA-bosatte Anchee Mins tredje bok på norsk. Hun gjorde stort inntrykk med Rød asaleasom var delvis selvbiografisk og skildret kulturrevolusjonen fra en nesten umennenskelig side. Her går hun atskillig lenger. Boka er blitt så mye mer enn en biografi. Det er først og fremst en dikters framstilling og oppfatning av Jiang Qings sinn og tanker. Hva driver et menneske? Hva var det med denne eks-skuespillerens og maktmenneskets ambisjoner? Var hun med på å utløse kulturrevolusjonen og drive den fram av personlige grunner, at hun ville holde på Mao? Det er også her boka største svakhet ligger. Slike spekulasjoner og skildringer kan lett nærme seg det overfladiske og uklebladmessige. Romanen gir seg ikke ut for å være en biografi, selv om kanskje forfatteren har tenkt seg det. Uansett er dette fascinerende og spennende fortalt. Det gir en dimensjon til forståelsen av Kina og kinesisk politikk som er nyttig å få med seg. Ikke minst Maos storhet. Visst var han til tider despotisk og gal, maktssyk, led av syfilis og hadde behov for en jomfru i døgnet, skal vi tro ryktene. Men samtidig får vi også en dimensjon med en poesiskrivende genial bondehærleder og politiker som er verdt å få med seg. i |
|
