Mafiarør

Ottavio Cappellani: Hvem er Lou Sciortino? Cappelen 2006 282 s.

Du må være eksepsjonelt glad i menn som snakker mellom tennene, grynter i munnvikene, er kledt i mørke dresser på de heiteste sommerdagene og har en hang til å ty til ubeskrivelig vold, hvis du setter pris på mafiasjangeren. For sjangeren har forlengst blitt stor industri. Fra lang tid før Gudfaderen og Marlon Brando feide over lerretet har filmer om dette emnet strømmet over oss. Og ikke minst bøker. Pocketbøker i haugevis og innimellom noen innbundne også.

Som denne. Utgitt av et anstendig norsk forlag i 2006. Med forfatter presentert som forfatter av filosofiske avhandlinger og punk-rocker.

Jeg hadde ikke vært gjennom mange sidene før jeg måtte velge å lese boken ut fra en annen angrepsvinkel enn den tradisjonelle. I dette mylderet av mer enn kortfattede avsnitt, navn og intriger var det så å si umulig å finne en historie. Dermed gjenstår det at dette rett og slett er en parodi på sjangeren. Med sine mange beskrivelser av personligheter og episoder er det helt tydelig at forfatteren må ha hatt det morro når han skrev boka.

Så er han også fra Catania, Sicilias østligste by. Fra hjemstedet har han opplagt hentet ut typetegningene og begivenheter nok til å sy sammen en bok som dette.

Det er ikke tvil om at dette kan være en utstyrlig morsom bok. For de som fra før elsker alt som er av mafiasjangeren. For oss andre kan det bli så som så.