Stein Morten Lier: Mafiya, Gyldendal 2005, 331 s.
En norsk ungkommunist befinner seg i Russland under Gorbatsjov og de store omveltningene som fulgte etter 1989. Han kommer i kontakt med KGB-folk og dras mer eller mindre inn i et nettverk av mindre heldige forbindelser. Samtidig er han ikke mer idealist enn at han ser hvilke enorme rikdommer som kan vente på en som snur seg på den rette måten.
Dette er en spenningsbok som følger begivenhetene fra 1989 fram til Aker Brygge oktober 2005. Hensikten med den er åpenbar: i ly av en spenningshistorie skal Leif Morten Lier beskrive hvordan KGB dannet den nye mafiaen etter Sovjetregimets fall, og dernest gi en pekepinn på at disse folkene har sett seg ut Norge som sitt neste interessante område.
Boken er parret med alfor lett gjenkjennelige beskrivelser av russiske ledere og norske næringslivsfolk. Til tider kan en si at spenningshistorien til en viss grad holder intensiteten oppe.
Men dessverre er dette en bok som faller. I lange partier er det gutteboka som preger skildringen og forfatteren må stadig vekk pøse på med overdrevne actionscener som både blir unaturlige og anmasende. Kill your darlings, er et godt ordspråk. Det kunne med fordel ha vært brukt her.
For det andre er dette en bok i blårussens verden. Skildringen av forbindelsen mellom det gamle regimet og den nye mafiaen er preget av gutteværelsets forenklete bilde, sett med blåskimmer i øynene. Derfor står det ikke til særlig troverdighet når Aker Brygge og norsk virkelighet opptrer i de siste sidene. Norsk delaktighet i det nye Russlands økonomi er åpenbar, eksempelvis Telenor (som unngås helt i boka, hvorfor?), og det er mulig oppkjøpsforsøket av norsk industri fra russisk side for litt siden har dannet inspirasjon for forfatteren.
Men jeg fester svært lite troverdighet til forfatterens utgangspunkt om at NKP-miljøer i Norge uten videre er dagens gromark for mafiya-infiltrasjon i Norge.
Les heller en dokumentarbok om det nye Russland og Putins verden!
