Kulturkirken Jakob 10.12.2005 Et svensk juleeventyr – Bach og svensk folkemusikk Bach: Fra orkestersuite D-dur, svensk tradisjonell musikk og julesanger, Fra Draumkvedet Det Norske Kammerorkester, leder og fiolinsolo: Terje Tønnesen, Lena Willemark – sang og fiolinsolo
Den var magisk den stemningen som ble skapt i kulturkirken Jakob på Ankertorget. Den svenske folkesangeren Lena Willemark hadde forent seg med Det Norske Kammerorkester og de hadde laget et program med blanding av Bach – fra orkestersuiten i D-dur – og svensk tradisjonell musikk. Skjønt svensk og svensk, Draumkvedet er norsk som noen og framføringen av et ytterst lite utvalg av dette store verket skapte det avgjorte høydepunktet av magi og trollskap. Vel og merke, egne klanger preget verket og det var mye av dette som skapte fortryllelsen.
Lena Willemark har en stemme som forhekser og eier en kraft til å sette framføringen i et lys av trollskap og hulder. Det er mye gjennom dette at vi ble trollbundet i store deler av konserten i går.
Det trolske viste seg tidlig, i Vallåtar slik Lena Willemark framførte dem. Her dukket tradisjonelle instrumenter opp i svaret på solistens lokk. Spennende! I orkesteret så vi bl.a. en lur (?) og en ‘nyckelharpa’, som det vil hete i denne svensk-norske sammenhengen. Men høydepunktet var utvilsomt det relativt lange – for konserten – utdraget vi fikk fra Draumkvedet. Her var det lagt til konkrete elektroniske klanger i et musikkbilde hvor Terje Tønnesen backet Lena Willemark fra sin fiolin. For det steg og steg og høydepunktet etter min mening var når det gled direkte over i Bachs velkjente Air.
Den trollskap og mystisme vi følte da Lena Willemark satte i gang med sine lokk ble som en invitt til de underjordiske i Draumkvedet. Dette var store øyeblikk. Her hadde solist og orkester maktet å sette sammen et program som kunne gi en pekepinn hva som bor i orkesteret og de artistene de velger å samarbeide med. Her ser vi langt mer! (Det skjer jo mye interessant i grenselandet mellom jazz og vokalmusikk…)
Dessverre maktet man ikke å følge opp i like stor grad etter pause. Men de glimtene vi fikk før pause ga oss magiske øyeblikk. Denne trollskapen håper vi å oppleve mere av!
