Det blir magisk når Leif Ove Andsnes setter seg ned bak tangentene. Han fører oss med på en reise som rett og slett er eventyrlig. Det er i første rekke måten han gjør musikken levende for oss som bergtar. Som i går, en konsert som i tillegg hadde noen fortryllende øyeblikk da han hentet fram noen av de mer ukjente klaververkene til Sibelius. Her opplevde vi et riss av nordisk stemning i naturbildene.
Men med hånda på hjertet: Det føles rart å høre Leif Ove Andsnes uten at han spiller en av Beethovens klaverkonserter. De siste årene er vi blitt så vandt til ham i denne rollen. Sist vi hørte ham var oppe i Bodø i sommer på en av de absolutt siste konsertene på hans flere års Beethoven-reise verden rundt.
Den Norske Opera & Ballett 13.12.2015 Sibelius: Kyllikki – tre stykker op, 41, The Birch op. 74 nr. 4, The Spruce op. 75 nr. 5, The Forest Lake op. 114 nr. 4, Spring Vision op. 115 nr. 5, Beethoven: Sonate nr. 18 Ess-dur op. 31 nr. 3, Debussy: La soiree dans Grenade fra Estampes, Etyde nr 11, Etyde nr. 7, Etyde nr. 5, Chopin: Impromptu Ass-dur op. 29, Etyde Ass-dur, Nocturne F-dur op- 15 nr.1. Ballade nr. 4 f-moll op. 52, Leif Ove Andsnes – klaver Men sanneilg er det ikke helt slutt på Beethoven. For etter et knippe Sibelius bar det av gårde med en av hans sonater. Nå kan man si ganske enkelt at Beethoven sitter i fingrene. I sonaten fra 1802 høtte vi det høyreiste og majestetiske som kom til å prege Beethovens komposisjoner.
Det føles naturlig å ta med Chopin i en konsert for soloklaver. Her tok pianisten der helt ut, særlig i ekstranumrene.
Magisk og fortryllende, det finnes knapt noen andre dekkende ord etter å ha opplevd Leif Ove Andsnes.
