Festspillene i Bergen 2008 Grieghallen 23.5. W.A. Mozart: Fiolinsonate F-dur, KV 377 (374E), Sjostakovitsj: Fiolinsonate i d-moll op. 134, Webern: 4 stykker, Brahms: Fiolinsonate nr. 3 i d-moll op. 108, Leif Ove Andsnes – klaver, Christian Tetzlaff – fiolin
Grieghallen var fredag kveld fylt til siste plass da Leif Ove Andsnes og Christian Tetzlaff ga publikum et strålende sammensatt program. Tetzlaff og Andsnes traff hverandre så tidlig som i 1992, så det er to musikere kjenner hverandre svært godt. Det ble også forestillingens store styrke. Unik samklang og tvillingpresisjon.
Det hele startet med Mozarts sonate i F-dur (KV 377). Lekent og typisk Mozart, samtidig som Andsnes tok føringen og inviterte en noe starttung Tetzlaff med i dansen. Begge var heldigvis varme i trøya til den lekne andresatsen som ble høydepunktet. Før pause fikk også publikum høre Sjostakovitsj’ sonate i d-moll for fiolin og klaver. Ikke like god som Mozart, men vi snakker om nyanser som varierer fra øre til øre.
Så kom en liten perle som publikum nesten ikke rakk å høre. 4 stykker i Anton Weberns opus 7 ble spilt umiddelbart etter at musikerne gjorde entré etter hvilen. Stykkene varer til sammen bare noen få minutter, og var toneperler av en annen verden. Dessverre ble det ingen suksess, da publikum rett og slett ikke falt til ro. De fire stykkene ble overdøvet av hosting og hark, og uroligheter i salen. Musikerne var også tydelig opprørt, og umiddelbart etter siste tone startet Andsnes/Tetzlaff på sitt siste ordinære nummer Brahms’ fiolinsonate nr. 3 i d-moll, uten at publikum fikk applaudert for den fantastiske Weberninnsatsen. Andsneslot seg dog ikke stoppe, og han kan sin Brahms og spiller konsist og elegant. Det er tydelig og flott at de to musikerne er så til de grader samstemt.
En flott konsert som satte publikum i vårlig ekstase!
