Mahler: Symfoni nr. 3
Berliner-filharmonikerne, Anna Larsson – alt/kontra-alt, London Symphony Chorus, City of Birmingham Symphony Youth Chorus, dir.: Claudio Abbado Konsertopptak fra Royal Festival Hall London 11.10.1999 Deutsche Grammophon 471 502-2
Dette er en av mange utgivelser disse dagene. De skal markere Claudio Abbados avskjed med Berliner-filharmonikerne som deres sjefsdirigent. Og noe større og mer grandiost enn Mahler kan det neppe gjøres ved denne anledningen.
Nå går det i Mahlers tredje overalt, konserten med Oslo-filharmonien og Mariss Jansons sitter fremdeles i ørene. Og ikke minst i minnet, for synet av førstefiolinistene Stig Nilsson og Terje Tønnesen som fører den nærmest tårevåte dirigenten ut av podiet, er sterkt. For det har noe å gjøre med 23 år, en avskjed som ikke skulle bli riktig slik det skulle være og møte med norsk smålighet og byråkrati på det verste.
Derfor blir det rart å oppleve en slik symfoni i vemodens tegn. Mens Mahler tonemaler vårens og sommerenes komme, dens glede med blomstenes, dyrenes og kjærlighetens sang, er det helt andre stemninger disse tonene i diosse dager slår an i en.
Dette sagt innledningsvis. For denne symfonien er tatt opp på en konsert i Londons storstue for halvannet år siden. Selv om den nå kommer (også den!) i anledningen avskjeden til en stor dirigent, er det helt andre stemninger denne versjonen inviterer til.
Vi merker det på den friske førstesatsen. Her er ingen vedmod eller avskjed, snarere tvert imot.
Men der symfonien tar virkelig tak i oss, er den mektige sistesatsen. Dette blir et credo, en mektig manifestasjon av et orkester og dirigent i aller fremste i verden i dag. At det er lagt til et ekstraspor, applausen som fulgte konserten, varmer.
Det er svenske Anna Larsson som er solist i sangpartiet, utført med en dyp inderlighet og ro.
Dette er en innspilling av Mahlers tredje som klart hever seg i det som finnes av innspillinger av denne symfonien. Og det er en verdig avskjed med en stor dirigent.
