KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Bjørvika 21.2.1009 Mendelssohn: Ouverture fra Hebridene, Mahler: “Lieder eines fahrenden Gesellen” Mahler: Symfoni nr. 1 “Titan”, Peter Mattei, baryton, Operaorkesteret, Paul Daniel – dirigent
Vi er inne i Mahlers verden. I årene 1880-90 oppsto såvel den første symfonien som en vesentlig del av hans fritt bearbeidete folkevisesanger i Des Knaben Wunderhorn som diktsyklusen Lieder eines fahrenden Gesellen. Mens temaer fra Des Knaben Wunderhorn stadig gjentar seg i symfoniene som kommer, i den andre, tredje og fjerde symfonien er hele satser viet diktene herfra, og vi får snutter og melodier stadig gjentatt, er Lieder eines fahrenden Geselle knyttet til stemninger rundt den første symfonien.
Teksten til diktsyklusen er av Mahler selv men en kan trygt slå fast at disse tidlige verkene hører sammen, det går tydlige spor fra den første symfonien til Des Knaben Wunderhorn og Lieder eines fahrenden Gesellen.
Peter Matthei har gjestet oss tidligere i sin store rolle Don Giovanni den gang operaen holdt til på Youngstorget. Bjørvika har han besøkt tidligere, i Don Carlos i fjor høst. Han er svenskenes nye stor baryton og har forlengst lagt verden for sine føtter, blant annet med store og bejublete opptredener på Metropolitan.
Han gjorde et svært sympatisk inntrykk i går. I disse krevende sangene brukte han stemmen i alle registre, av og til hviskende høyt der oppe og andre ganger i sin fulle bredde i dybden.
Men likevel ble hans Mahler-sanger bare et oppvarmingsnummer. For den helt store opplevelsen kom med Mahlers første symfoni. Det ble en lykkelig kombinasjon med et fulltallig symfoniorkester som også var forsterket ytterligere med noen ekstra horn, Bjørvikas fenomenale akustikk, en årvåken dirigent og ikke minst Mahlers vidunderlige klangverden. Symfonien fløt ut nærmest som en gledessang av en klangorgie.
Den første symfonien ble riktignok oppført første gangen i en annen versjon enn den endelige som siste gangen ble revidert i 1906. Men den ble komponert på 1880-tallet og var i utgangspunktet ment som et symfonisk dikt i to deler og da med en annensats, Blumine, som senere ble tatt ut. Tittelen Titan ble satt på symfonien i en revidert versjon fra 1893. Han foretok med andre ord stadige revideringer.
Det var riktig med å legge disse to verkene til hverandre. Melodisnutter fra sangsyklusen gjentar seg i symfonien. I tredjesatsen kom den kjente barneregla Fader Jacob – ‘Frère Jacques – opp i kanons form før vi tas med helt opp på tindene i den jublende sistesatsen – Titan-musikken.
Det er gledelig å oppleve hvordan Bjørvika-operaen ennå har nyhetens interesse blant folk. Dette Kulturhus i Særklasse drar ennå til seg nyfikne publikummere som imponert beundrer interiøret, forsiktig berører treverket i ‘båthimlingen’ og ikke kan skjule sin beundring for hva vi har vært så heldige å få mens vi ennå var oljerike. Vi tilgir så gjerne at de klapper på de gale stedene for her er det en virkelig frydefull opplevelse vi ser blant alle de besøkende. Så også i går. Måtte det vare!
Vi gikk fra en vidunderlig verden til en annen. Ute, etter konserten, har Oslo i sitt totale snøkaos neppe vært vakrere og hvitere enn akkurat denne kvelden. Med Mahlers vidunderlige klangverden ennå inne i oss opplevde vi en ytterligere forsterking av magien.
