Don Winslow: I hundenes vold, Gyldendal 2007 642 s.
Hvis du leter etter en bok som garantert vil vare hele påsken, bør du skaffe deg denne. Don Winslow kommer med sin første bok på norsk, og han er ikke snau. Over seks hundre sider tar denne fortellingen. Den er nesten episk i omfanget for den rekker over Vietnamkrigen fram til dags dato, dvs. 2004.
Vi følger en CIA-offiser beskjeftiget med spesialprogrammer i Vietnam fram til han ender opp som narkotikabekjemper i USA med tilnavnet ‘grensekongen’. Paralellt dreier handlingen seg om famlien til de fremste narkotikabaronene i Mexico, Barrera’ene. Art Keller og Adán Barrera har kjent hverandre siden oppveksten og de følger hverandre som hund og katt på samtlige seks hundre sider.
Don Winslow skriver røfft. Han har ingen intensjon om å gå Tolstoj i næringen selv om sideantallet skulle indikere noe slikt. Han unngår bevisst poesi i språket og beskrivelsene, noe som gjør romanen kortere enn den normalt skulle ha vært. Seks hundre sider med et fortellerspråk som er kaldt og nøkternt er et anseelig løft.
I Don Winslows bok sitter skurkene på begge sider av gjerdet. Lett identifiserbare skurker er selvfølgelig narkotikabaronene men Winslow legger stor vekt på å fortelle hvordan amerikanske styresmakter kynisk bruker narkotikaomsetningen til egne politiske formål. Samarbeid med høyreorienterte paramilitære terrorgupper blir forsvart med ‘bekjempelse av kommunismen’. Men også latinamerikansk gerilja, den katolske kirke og Kina får sitt pass påskrevet.
Regimer er gjennomkorrupte, fra høyeste hold og nedover går det en rød tråd. Verst går det selvfølgelig ut over Washington. Her er ledetrådene mer elegant tildekket enn i nabolandet Mexico.
Det er mye vold i boka. Leseren av stygge beskrivelser bør holde seg unna. For de som syntes at hestehodet i Gudfaren var en fæl opplevelse, anbefales ikke å åpne denne boka. Men handling er det, bevares for en handling!
En thriller skal også ha sine helter. Her er det Art Keller som kjemper de rettferdiges sak men som også må tåle noen stygge svin på samvittigheten. Men vi har flere, enkle irske sjeler og en smellvakker callgirl er blandt dem.
Det krever sitt å komme gjennom seks hundre sider. Særlig når språket er så bevisst renset for farge og liv som i denne boka. Men den følger bokas grunnide, i denne verden er det ikke plass for farve og poesi, her er alt kaldt, tøfft og befridd for menneskelige følelser. Virkeligheten er kynisk og bestialsk.
En skremmende verden.
