Chopin: Mazurkaer gjentolket av Nils Henrik Asheim i samarbeid med Gjertrud’s Sigøynerorkester, LAWO LWC 1016

Resultatet er oppsiktsvekkende. Du hører hele tiden at de kjente tonene og vendingene til Chopin ligge under, men samtidig er det tilføyd noe helt nytt. Det er heller ikke anvendt noe jåleri med å ‘folkeliggjøre‘ Chopin på noe vis. Her er det ganske enkelt snakk om å la musikken tale sitt eget språk og utvikle improvisasjon og tolking underveis.
Særlig vil jeg trekke fram det klangbildet som oppstår ved bruk av cimbalom og klarinett. Det er klart at det ufrivillig blir noe ‘sigøyneraktig’ over dette med bruk av slike instrumenter. Men lykkeliggvis makter musikerne å styre unna ekkel og tyktflytende folklore. Resultatet blir oppsiktsvekkende bra.
Referanser til andre stilarter enn sigøynermusikken melder seg også. Her hører du balkan-musikk og en ung komponists improvisasjoner ved å bruke gammelt materiale til et nytt lydbilde og uttrykk. Chopin er ikke hellig. Hans musikalske skatt kan gjenoppstå i stadig nye former. Som her.
Absolutt vellykket!