Delius: Fennimore and Gerda
Randi Stene, Danmarks Radios Symfoniorkester
dir.: Richard Hickox Chandos CHAN 9589
Dette er den første store CD-innspillingen for Trondheims-sopranen Randi Stene. Delius’ opera Fennimore and Gerda burde ligge godt til rette for henne, for sujettet og det senromantiske tonespråket til Delius (operaen er komponert mellom 1908 og 1913) inneholder en balanse mellom de lyse og mørke sider hvor skyggene ligger like under den tilsynelatende uanstrengte og idylliske overflaten.
Det er en roman av Jens Peter Jacobsen – Niels Lyhne, kanskje den danske forfatterens mest kjente verk – som danner utgangspunktet for handlingen. Den danske naturalistens skildring av uoppnåelig kjærlighet, har tydelige psykologiske understrømninger. Delius skrev selv librettoen på tysk etter Jacobsens fortelling.
Om man drar kjensel på det, er det også samme forfatter som inspirterte Schönberg med teksten til Gurrelieder ti år tidligere med sitt sterke preg av naturalistisk-symbolmettede stemninger. For i operaen dukker det faktisk opp toneganger som viser at Delius måtte vøre påvirket av Schönbergs siste store senromantiske verk.
Jeg hadde håpet at Randi Stene kunne kommet bedre fra det med denne innspillingen. Men dessverre synes jeg resultatet bare er dels vellykket når hun skal presentere seg for verden med en større innspilling. Hennes stemme matcher ikke helt de dramatiske spennene i Delius’ musikk, det virker som om hun blir for ‘urolig’ og ikke lar den musikalske fortellingen få anledning til å spille seg ut.
Dessuten er hun det fremste offeret for produksjonens største svakhet: mikrofonplasseringene. Her er det gjort slett arbeid enkelte steder, for balansen mellom solister og orkester er ikke den helt riktige alltid.
Men dette var innvendingene. La ikke dette ødelegge lysten til å høre Randi Stene i denne operaen og få med deg Delius’ musikk. For det er komponisten som spiller hovedrollen her. Han spiller opp med et overdådig vakkert tonelandskap, befridd for søte klisjeer og senromantisk kitsch, og viser at han er en betydelig og underskattet musikkdramatiker.
Innspillingen får følge av et praktfull spill av Dansk Radios Symfoniorkester. Utenom det jeg har nevnt om Randi Stene, er solistene jevnt over på et tilfredstillende nivå. Særlig overbevisende er Aage Haugland mektige bass i rollen som konsulen.
Det går flere tog for Randi Stene. Men la ikke dette komme i veien for å lytte til denne CD’en. For her er det musikk som absolutt treffer deg hjemme, og innspillingen har mange kvaliteter.
Først og fremst er det vakker musikk. Med bølgeskvulp og innlagt vindsus.
