En roman med handling fra de hardeste og mest dramatiske krigshandllingene i Norge i 1940. Denne romanen følger befalskoleeleven Gjermund Djupvik og hans kjæreste Mari på våren 1940 og særlig utover i mars-april. Forfatteren fletter dette inn i handlingen og såvidt vi kan se er at han nøye med de historiske fakta.
Flere historiske personer er på plass, blandt dem tyskernes general Dietl og den norske obersten og forræderen Sundlo.
Ørjan Karlsson: Soldathjerte, Gyldendal forlag 2018, 374 s.
Det er de norske styrkenes kamp fra Bardufoss og sørover til gjenerobringen av Narvik og til de nærmest har klemt tyskerne tilbake til en liten lomme ved Bjørnefjelll mot Sverige-grensa som er denne bokas høydepunkt. Her strever soldatene i nysnø, regn og bjørkebuskas. Det er et terreng de tross vanskelighetene er hjemme i, her fartet de på jakt før krigen, i motsetning til de tyske bergjegerne som ikke får større nytte av sin motoriserte overlegenhet.
Disse spenningsfylte ukene danner en utmerket bakgrunnskulisse for denne romanens handling. Jeg må gi forfatteren ros for at han er såpass ærlig i sin beskrivelse av krigshandlingene. Det var ikke alt de norske troppene, i særdeleshet ikke Altabataljonen, gjorde og heller ikke de alliertes skipsartilleri som står til noen gullmedalje i etterkant.
Selv om det var norske tropper som gjenerobret Narvik med hjelp av engelskmenn, franskmenn og polakker, måtte de raskt trekke seg tilbake pga. invasjonen i Frankrike.
Men boka er godt skrevet. Jeg likte godt de levende skildringene med aprilsnø, Krag-Jørgensen og vier-kratt.
Narvik var faktisk Hitler-Tysklands første større militære nederlag under verdenskrigen. Intet mindre.
