Erik Fosse: Med livet i hendene. Stemmer fra krigssonen, Gyldendal Norsk Forlag 2013, 398 s.
Erik Fosse, foto: Kulturspeilet
Under den siste Gaza-krigen vinteren 2009 ble han ble kjent over en hel verden. Sammen med Mads Gilbert var han den eneste ikke-araber som var bak linjene da Israels krigsmakt angrep den tett befolkete landsstripa og satte i gang massiv terrorbombing. Daglig rapporterte de hva som skjedde til stort sett alt som var av nyhetskanaler samtidig som de jobbet hardt som leger for å gjøre lidelsene mindre for de som ble rammet. Sammen ga de ut boka Øyne i Gaza som ble årets bok i Norge i 2009.
Nå gir han ut boka Med livet i hendene som er en oppsummering av hans nærmere førti år som lege og kirurg i krigsområder rundt om i verden. Mesteparten av tiden har han oppholdt seg i Midt-Østen og for det meste i Libanon. Her har han utført vanlig legetjeneste, vært med på å bygge opp sykehus og lære opp folk i førstehjelp. Mye av arbeidet han har gjort har vært i krisesituasjoner under krig og krigsliknende tilstander. Dem har det ikke vært få av i dette området.
Han har også hatt opphold i Afganistan og Irak bak seg. i Afganistan var han første gangen under den sovjetiske invasjonen. Bildet på forsida av boka viser Erik Fosse forkledt som en bonde på vei inn i Afganistan.
Mye av arbeidet han gjorde i Midt-Østen ble først kanalisert gjennom Palestina-komiteen og var dermed å regne for direkte solidariske håndslag ved at det ble sendt ut helseteam for å hjelpe palestinerne. Han har i en årrekke ledet Norwac, en organisasjon som er opprettet for å gi norsk krisehjelp av medisinsk art i krigssituasjoner.
Han er kirurg og avdelingsleder ved Ullevål sykehus i Oslo og har skrevet flere lærebøker.
Det samme vi sa om den forrige boka kan vi også si om denne. Når vi får midt i fleisen førstehåndsberetninger fra krigens råskap, kan vi ikke annet enn å gremmes. Menneskeheten har tydeligsvis ikke beveget seg et skritt framover fra grusomhetene vi har lest om i den annen verdenskrig. Det virker snarerer tvert imot. Erik Fosse tegner ikke noe ensidig bilde frs slagmarkene, han beretter bare saklig og nøkterne og viser at råskapen er jevnt fordelt hos alle parter selv om ikke alle har tilgang til teknologi og store materielle ressurser.
Det er et lite lyspunkt for en skakk-kjørt verden at vi har mennesker som Erik Fosse og Mads Gilbert og alle de andre som på frivillig basis ofrer liv, helse og karriere for å yte håndslag verden rundt.
Boka er omfattende og velskrevet og proppet med informasjon. Du får også med deg en god del nåtids-historie ved å lese den. Parallelt med sin egen beretning har han lagt inn en historie om en palestinsk familie han har møtt og hva som skjedde med dem i disse ti-årene.
Rystende lesing, men viktig for oss i tider som dette. Vi trenger å bli minnet om at mennesker utsettes for systematisk terror og lidelser ute i verden og vi må ikke i all vår rikdom gå helt opp i våre egne små problemer som broforbindelser og mangel på fløte i butikken, for å si det slik. Velstandenen kan sløve, desto bedre at vi har mennesker som Erik Fosse og Mads Gilbert blandt oss. Som skriver. Som gir ut bøker. Som reiser til krigsområder og gir et håndslag.