Jørgen Brekke: Menneskets natur, Gyldendal Norsk Forlag 2013, 330 s.
Menneskets natur er Jørgen Brekkes tredje krimbok på tre år. Men nå bør han bruke litt tid på å tenke, for denne boka er ikke like vellykket som de to forrige.
De to første bøkene pendlet mellom å være fra lovende start til til dels glimrende. Men her han gapt over rett og slett for mye. Dramaturgien holder ikke helt.
Forfatteren skal presse mest mulig delhandlinger og personer inn i det store komplottet. Det blir for komplisert. Den første halvdelen av boka leste vi uten å gripe fatt i hva slags historie, eller historier, dette var, om det var en krimfortelling eller rett og slett en historie om en frustrert ektemann og dama som hadde forlatt ham.
De forskjellige delene og handlingsforløpene faller på plass helt mot slutten av boka. Men til da har det gått med for mange sider til rett og slett kjedelig lesing til helt å kunne fryde seg over den handlingsmettede slutten.
Det er imidlertid et lyspunkt: Jørgen Brekke skriver godt. Og han åpner opp for en slags fortsettelse i de siste avsnittene. Vi får håpe dette blir tettere.
