Ysaÿe: Seks sonater for fiolin solo op. 27, Henning Kraggerud – fiolin, Simax PSC 1293
Eugéne Ysaÿe (1858 – 1931) er så å si ukjent for det store publikum. Den belgiske komponisten overlot ikke noe storverk for de store massene eller noen smektende melodier man på Grieg-vis kan nynne på. Men for utøvere, særlig på fiolin, er han kjent og skattet. Han etterlot seg verk særlig i det mindre formatet.
Et av disse er sonatene for fiolin solo. Det er ikke å ta for hardt i slå fast at disse sonatene står ved siden av Bachs partitaer og sonater som kanskje det mest betydelige som eksisterer for fiolin solo. Ysaÿe skrev disse sonatene når han var 66 og han tilegnet hver enkelt av dem til venner og kolleger. Blant dem finner vi kjente navn som Fritz Kreisler og Georges Enescu.
Sonatene inneholder en rikdom av referanser og kjente “riff”s. Naturlig nok går lånet av mange av Bachs motiver fra sine fiolinsonater igjen. Det er spennende å følge hvordan Ysaÿe brukte disse temaene, transponerte dem og bearbeidet dem videre. Men han brukte også tonemateriale med eksempelvis klare referanser til Fritz Kreisler.
Dessuten er sonatene kompliserte å spille. De tilhører ikke akkurat førstevalget av fiolinlitteratur for en ung student, for å si det slik.
Det er blitt spennende å følge Henning Kraggerud i det siste. Mye av konsertaktiviteten hans har vært konsentrert rundt våre kammermusikkfestivaler. Mye av de større konsertopptredene hans har vært forlagt til utlandet hvor han i økende grad er blitt kjent. Særlig på de britiske øyer og i Danmark ser vi at navnet hans går igjen. Oslo-filharmonien har gjort mye bruk av ham på gjestespill utenlands.
Han ble et nasjonalt ikon etter filmen om Ole Bull hvor han opptrådte i rollen som fiolinvirtuosen, blant annet i en spektakulær scene fra Cheops-pyramiden i Egypt.
Disse Ysaÿe-sonatene gjør han på fremragende vis. Selvfølgelig har vi ingen referanseinnspilling – vi har aldri hørt et verk av Ysaÿe før – men vi kan trygt slå fast at dette er fremragende gjort. Det er spennende og kommer du først inn i musikken venter store overraskelser. Man kan gjerne si at en time med fiolin solo kan bli litt ensformig. For oss var det det ikke.
