Utekonsert – Oslo-filharmonien/Mariss Jansons, “World Encore”, Rådhusplassen Oslo 22.8.1998
For første gang på 30 år gikk Oslo-filharmonien utendørs og holdt konsert på Rådhusplassen. Musikk fra deres siste CD ‘World Encores’ sto på programmet.
Det kunne nesten bli helt perfekt. Bare værgudene var forbeholdne med sin entusiasme og slapp ikke sola helt løs før en opplagt vertinne Åse Kleveland introduserte Johann Strauss og polkaen Donner und Blitz som neste nummer.
En slik konsert har alle muligheter i seg til å bli noe bort i mot det perfekte. Det er ennå sommer – og akseptabel utetemperatur. Det er plass til nær sagt halve byens befolkning på Rådhusplassen, i hvert til alle som ønsker det.
La derfor ikke dette bli siste gangen!
For det var mye som skjedde og mangt som kastet glans over arrangementet.
Æresbevisninger til Thor Heyerdahl som holdt en manende appell om ydmykhet for skaperverket, var et av høydpunktene. Et annet var introduksjonen fra en ikke mindre opplagtJostein Gaarder.
Det strørste var utvilsomt opptredenen til et av verdens beste symfoniorkestre – som også er Oslos eget. Med en smilende og jovial sjefsdirigent Mariss Jansons i spissen.
Det har ingen hensikt å gi en konsertanmeldelse av hva vi hørte. For på en utekonsert er det stemningen som er det viktige. Skal noe anmeldes, må det bli lydteknikerne. Ikke for å kritisere, teamet gjorde nok jobben sin på best måte ut fra hva som er mulig å få til. Forsterket lyd fra et symfoniorkester gir likevel bisarre, overraskende og merkelige innslag.
En dose Grieg, Bernstein, Brahms og Dvorak, litt L’Arlesienne, Nøtteknekker og marsjer og danser av ungarsk og slavisk valør, var det vi gikk høre. Det hele bundet sammen av en opplagt og sprudlende Åse Kleveland – som med dette viste at hun er i ferd med å innta posisjonen som norsk kulturs førstedame. I hvert fall fikk hun demonstrert at hun er atskillig mer representativ og scenevandt enn den forholdsvis anonyme personen som presenterte seg som Oslo bys (nåværende) ordfører – i tredje person.
Hvilket er et apropos til de krefter innen Oslo Arbeiderparti som ‘ikke vil ha’ Åse Kleveland som ordførerkandidat til neste høsts valg – hun har jo intatt ‘galt’ standpunkt i operasaken.
Men her, foran Rådhuset og med Vestbanen midt imot, var det hun som samlet trådene – og massene. Slik er denne uforferdete talskvinnen for et nytt operahus før år 2005 på Vestbanen også i full overenstemmelse med folkemeningen, slik alle meningsmålingen overbevisende har vist.
Det er synd at Oslo Arbeiderparti ikke fikk oppleve dette gyldne øyeblikk. For på utekonserter med filharmoni går jo som kjent ikke kaderen i Oslo Arbeiderparti lenger – slikt er finkultur, og så lenge det ikke er byutvikling er det helt uinteressant.
Trikken fikk ikke anledning til å delta på utekonserten ved denne anledning – som de gjorde da Den Norske Opera holdt sin konsert foran Vestbanebygget hundre meter unna før sommeren. Man stolte tydeligvis ikke på at alle førerne kjørte med partituret foran seg – som han som visste presist på hvilket taktslag han skulle sette inn fløytestøtene da operaorkesteret og Trond Halsten Moe framførte Figaros arie fra Barberen.
Duften av grillet sjømat blandet seg behagelig inn med orkesterklangene. Man kunne til og med kjøpe seg en kald pils og nyte den – utendørs på Rådhusplassen midt på dagen.
Og det var også muligheter til å få kjøpt seg et glass vin – i plaststett.
Men så kontinentale er vi ennå ikke blitt.
En sikker suksess – som vi gjerne ser igjen neste år.
Og da med Åse Kleveland på vei inn i ordførerkjedet.
