Mild og vennlig ro

Kritikkene i Wien etter Oslo-filharmoniens to gjesterkonserter viser noe langt enn det inntrykket 1-2 kritikere i London tidligere i høst hadde gitt inntrykk av. Forventningene til dette orkesteret var usedvanlig høye. Musikverein var utsolgt til siste plass og orkesteret hadde valgt å presentere et program som dels kunne være atskillig mer krevende i Wien enn de foregående konsertene som var holdt der.

På sin syttende og attende konsert i Wien hadde Andre Previn og Oslo-filharmonien valgt å presentere blant annet et rent wienerklassisk verk i denne stilartens opphavsby. Bare en tredjedel av verkene som ble framført disse dagene kunne sies å representere det som tidligere ble betegnet som orkesterets sterke side, klangen de greide å frambringe i senromantiske og tonale 1900-tallsverk. Det ble også framhevet at mange av orkesterets og Mariss Jansons’ innspillinger var blitt ‘standardsettende’ som ‘neppe overgåes hva angår presisjon og intensitet’.

Derfor hadde også en kritiker bemerket at når orkesteret under Mariss Jansons’ ledelse hadde hevet seg opp til ligaen av verdens beste, var det også hørbart at det nå måtte anstrenge seg for å forsvare ‘dette hardt opparbeidete nivået’.

Kontrasten til Mariss Jansons var derfor stor med Previn. Han virket atskillig ‘roligere’ enn forgjengeren. En kritiker hadde også på følelsen av å nesten opppleve Richard Strauss på podiet. Han kunne virke like nøktern i sin stil.

Begge dirigentene tilhører det lille knappe av dirigenter i verden i dag som gjester Wiener-filharmonikerne fast. Mariss Jansons vil dirigere dette orkesteret i Musikverein i februar-mars kommende år mens Previn dirigerte sist i september i fjor. Mariss Jansons vil også besøke Musikverein om et par uker med sitt nye orkester Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks .

Debussys tonemaleri En fauns ettermiddag ble framhevet som ‘mesterstykke i klanglig raffinement’. I Dvorak hadde orkesteret ‘kastet seg over den virkningsfulle sistesatsen med kulinarisk lyst’. En annen sa at symfonien ble framført med stor ‘schwung’.

Og midt i det hele ‘satt en André Previn og utstrålte vennlig ro’.