Oslo Konserthus 19.10.2012 Johan Svendsen: Fiolinkonsert, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 5 d-moll, Oslo-filharmonien, dir: Eivind Gullberg-Jensen, Anders Nilsson Kjellberg – fiolin
Spiller Johan Svendsen med schwung. Fotos: Kulturspeilet
De to konsertene til Johan Svendsen, henholdsbvis for cello og fiollin, begge fra hans studentår ved Leipzig-konservatoriet, er sjelden framført. Det er synd, for i hvert fall fiolinkonserten kan by på tildels gode ideer og noen forbløffende interessante vendinger. Konserten er lykkelig befridd for svulstigheter som den tids romantiske komponister hadde en (u)vane å vikle seg inn i.
Konserten stammer fra 1860/70-tallet, omtrent samtidig med hans første symfoni. Men selv om mye positivt kan sies om verket har det likevel ikke samme kraft og spenst som hans store symfoni.
Anders Nilsson Kjellberg er kjent her hjemme for å lede Hardanger-festivalen sammen med sin far Stig Nilsson, som i mange år var konsertmester i Oslo-filharmonien, og for prisene han har vunnet med klavertrioen Arctia.
Slik sett kan vi godt si at han befant seg på så å si hjemmebane i går. Det var også tydelig å høre at han trivdes godt med å spille denne konserten.
Kvelderns solist, sønn av orkesterets tidligere konsertmester, hilser på gårsdagens konsertmester, Elise Båtnes
Konserten kanby på noen overraskende vendinger, som da solisten begynner på et rymisk riff som straks blir tatt opp og videreført av førstefiolinene mens han ligger oppå. Dette var besnærende! Annensatsen begynner som en høysang til sommeren slik vi husker den var med sol og duftende blomsterenger. Sistesatsen ble framført med feiende schwung.
Johan Svendsens fiolinkonsert var et overraskende nytt bekjentskap og Anders Nilsson Kjellberg ønsker vi mer enn gjerne velkommen tilbake!
Konsertkvelden ble avsluttet med bulder & brak, vulgære marsjer og drønnende slagverk parret med utrolig vakre ‘nesten Mahler-klanger’ i den mest spilte symfonien til Sjostakovitsj. Orkester og dirigent Eivind Gullberg-Jensen viste i likhet med forrige kveld at de har et utrolig godt grep om denne musikken, og om ikke annet låt det kanskje ennå tettere enn dagen før.