Mo Hayder: Hanging Hill, Gyldendal 2012, 430 s.
Jeg kom ikke helt overens med denne nye boka til Mo Hayder. Hun har gjennom årene gitt oss skremmende gode fortellinger med halsbrekkende handling langt inn i det utenkelige og med et spenningsnivå som nesten ikke er til å holde ut. Hennes ‘psychothrillere’ har rett og slett vært til dels mesterlige.
Jeg savner grepet i årets bok. Visst er ingrediensene gode og intrigen virkelighetsnær og aktuell nok. Men jeg stusser over en del beskrivelser – vold og slagsmål er tydeligvis ikke hennes side – og mot slutten gikk det avgjort altfor raskt i svingene. Her virket det som om Hayder skrev med forlagets dead-line tungt hengende over seg. Riktignok ender historien på sett og vis slik krimbøker skal ende men jeg savner viktige detaljer. Du savner det avgjørende clou’et.
Dette er grunnene til at jeg ikke helt ble med på denne reisen like begeistret som tidligere år over hennes bøker. Men bevares, hun skriver fortsatt godt og intrigen er troverdig. Dette stoffet hadde fortjent en bedre sjebne.
