Oslo Konserthus 14.9.2000, Sibelius: Tapiola, Fem sanger: Im Feld ein Mädchen singt, Säv, säv, susa, Demanten på Marssnön, Flickan kom ifrån sin älsklings möte, Var det en dröm, Fire legender fra Lemminkainen, Oslo-filharmonien; Monica Groop – sopran, dir.: Osmo Vänskä
Den finske mezzo-sopranen Monica Groop besøkte Oslo i går. Tidligere har hun gjestet Det Norske Kammerorkester og deres ‘vinternetter’, men det var første gang hun opptrådte med Oslo-filharmonien. Det var på tide for denne finske verdensstjernen har forlengst etablert seg som et internasjonalt navn på de store operascenene. I år er det særlig Stockholm hvor hun har sunget Carmen og München hvor hun er med i produksjonen av Figaros Bryllup som vi har festet oss ved. Dessuten Rosenkavalaren i London på vårparten, en av åpningsforestillingene for det nyombygde Royal Garden. Hun har en stor og deilig stemmekraft og vi skjønner godt at hun er særlig ønsket til å framføre barokkmusikk hvor Bach og Händel står på programmet.
I går var det orkestersanger av Sibelius det dreide seg om. I forhold til andre av den finske komponistens verk har ikke disse sangene fått den oppmerksomheten de kanskje skulle ha. Vi fikk høre fem av hans over hundre sanger samt et ekstranummer. Men her fikk vi til gjengjeld en praktfull framførelse med en stemmekraft som var imponerende.
At framførelsen i går savnet et ørlite drag av intonasjon og innlevelse må vi muligens sette på kontoen for konserthusets akustikk. Kanskje la hun litt ekstra i? Men et stort møte var det med en sangerinne vi gjerne hører mer av.
Besøket av den finske stjernedirigenten Osmo Vänskä er virkelig verdt å sette et kryss i taket for. Kombinasjonen av ham og Sibelius er de siste årene blitt helt unik. Han har stått bak en rekke oppsiktsvekkende CD-innspillinger hvor nye og ukjente sider av Sibelius har kommet fram, særlig av førstegangsinnspillingene av hans kjente verk i originalversjon, som fiolinkonserten og den femte symfonien, samt det ukjente tonediktet Skogsråen.
Han kan sin Sibelius og her møtte han gjensvar fra et orkester som også har vist at de har Sibelius godt innenfor snippen. Særlig kom dette fram i framførelsen av de fire Lemmikäinen-legendene hvor særlig de stort anlagte satsene Lemmikäinen og jomfruene på Saari og Lemmikäinen i Tuonela ikke er av Sibelius’ mest framførte musikk. Kompleksiteten i disse to verkene sto i fin kontrast til de to kjente stykkene, Tunoelas svane og Lemmikäinens hjemkomst. Særlig i det første fikk vi en nydelig utførelse på engelsk horn.
Men det var i de to lengste stykkene at vi følte at her hadde Vänskä fått fram en storhet og helhet hos Sibelius vi sjelden fornemmer. Det tar kanskje ennå litt tid før dette store verket er på plass i orkestersalene på linje med andre av hans kjente tonedikt, men Vänskä er i ferd med å kle av mye mystikk ved Sibelius og få hans musikk fram i former hvor vi ser større dimensjoner.
Det finnes ennå mulighet til å oppleve denne unike kombinasjonen av Sibelius og Vänskä i kveld, med en finsk mezzo-sopran i verdensklasse i tillegg. Benytt den!
