Trond Moi, Øivind Hånes og Knut Bry; Sopptur, Gyldendal, 2006, 224 sider
 Sopp har for meg lenge vært en litt skummel og lite smakende sak som befant seg på pizzaen hos Peppes pizza. Dog har jeg i senere tid fått øynene opp for soppen som mat. Grunnen til dette er min kjæreste, som vegetarianer er blitt. Hvilket vil si at et spennende mangfold av grønnsaksretter havner på bordet, og sopp har mange bruksmuligheter, god smak samt at den også inneholder protein. Det lille jeg tidligere har vært med på av sopptur og soppsanking begrenser seg til små turer i ungdomskolealderen med en skrikende lærer og ca 25 lite interesserte elever. Derfor stiller jeg praktisk talt med blanke ark når det gjelder sopp, soppsanking og soppretter. Boken «Sopptur» proklamerer på første side om de beste soppstedene, de beste soppene og sist men ikke minst de beste oppskriftene. Med andre ord, perfekt for meg som nybegynner i denne spennende verden med hattbekledde raringer i skogens bunn.Boken har en fin inndeling i starten av boken med generell info om sopp og de sedvanlige advarslene alt nå for tiden skal ha. Jeg gir forfatterne tommelen opp for å klare å presentere hvor farlig det er å bli for selvsikker i soppenes verden. Dette klarer de ved å benytte et lettfattelig og muntert språk som gjør det lett å lese, samtidig som det ikke skremmer nybegynnere bort fra å hive seg ut i soppturenes gleder. Presentasjonen om hvor man finner sopp gjøres på samme vis, noen vil sikkert finne denne lokaliseringen litt for generell, men når det finnes sopp praktisk talt over alt i norske skoger er bokens beskrivelse enkel å følge og bør gi gode resultater. Boken gir en kort innføring i noen av de letteste artene å lære seg. Disse artene gir muligheten for en vellykket sopptur uten alt for mye kunnskap om sopp. Samtidig får forfatterne også frem at man må sjekke, kontrollere og studere for å være helt sikker. Dette blir gjort i en uhøytidlig tone og gir ikke inntrykk av å være belærende, men heller et godt råd på veien til å bli en god sopp-plukker. Som tidligere sagt er jeg helt blank når det gjelder å plukke sopp. Da jeg leste boken syntes jeg noen av sopp beskrivelsene ble litt vanskelige, men forfatterne råder leserne til å anskaffe en ren soppflora når turen skal gjennomføres. Boken sikter seg med andre ord ikke inn som en bok man tar med seg på turen for å plukke sopp, men heller som en god aperitiff for å få flere folk ut og nyte hva den norske natur har å tilby. Selv har jeg alt anskaffet både kurv og kniv, poser og børste til all den soppen jeg nå er sikker på at jeg skal finne og børste av barnåler og annet rusk før jeg tar med meg fangsten hjem for å imponere min kjære. Som inspirasjonskilde til å ta steget litt lengre ut og komme seg inn i skogen fungerte boken veldig godt for meg. Boken er utstyrt med bilder jeg dessverre syns faller litt igjennom kvalitetsmessig. Det er ikke det at bildene ikke passer i den gitte settingen, men heller det at som aktiv fotograf finner jeg dem litt mangelfulle. Det er gjennom hele boken flere helsider med bilder og sett bort fra det rent billedtekniske gir bildene god lyst til å komme seg ut i skogen og høste inn. Boken lister opp 61 oppskrifter som både er av det raske slaget og slike som man gjerne benytter litt lengre tid på å få på asjetten. Med mange matretter som passer både hjemme og på tur. Også her finnes godt med bilder som regelrett gir vann i munnen og gir enda mer lyst til å snøre støvlene komme seg til skogs. Her burde de fleste finne noe som vil forlyste og gi smaken på et mer sopprikt liv. Gjennom hele boken får man servert små historier som gjør boken morsom og informativ å lese, samtidig som det vekker mange små grå som i sin rekke gjør at man husker det man leser veldig godt. Det er også avsidesatt to små underkapitler i boken til forfatternes egenopplevde sopphistorier, noe som selvfølgelig passer seg i en slik bok. Selv syntes jeg at dette blir litt kjedelig å lese ettersom jeg har mer lyst til å komme meg ut og oppleve slike ting selv i stedet for å bruke tiden på å lese om det. I mine øyne kunne disse to små historier blitt utelatt, men det finnes også de som trenger et litt større spark bak for å komme seg ut og plukke. For disse mer sparktrengende mennesker blant oss vil disse historiene forlokke og antakeligvis få med seg selv noen av tvilerne ut på tur. Boken gav som dere skjønner meg alt det jeg trengte for å komme meg ut på plukketur. Allerede i morgen har jeg min første tur avtalt og det blir garantert ikke den siste. Ny og flott soppflora har jeg da også anskaffet. Vurderer du å kjøpe boken som en presang foreslår jeg at du legger ved en slik. Dette gjør du sånn at den du gleder bare kan slenge på seg skoene og løpe inn i skogens gavmilde verden så fort de første 5 kapitlene i «Sopptur» er lest. «Sopptur» er en svært lettlest bok, samtidig er den veldig morsom og jovial i språket. Den leses lett på en kveld, og dagen etter vil du antakeligvis befinne deg i skogen med stumpen i været og nesen i mosen. Forhåpentligvis får du med deg nok sopp til et måltid eller to og allerede da har boken betalt for seg selv, med renter! |
|
| Dan Børre Knutsen | |
